Det som kunne vært en kjedelig diskusjon om ordvalg i en leksikonartikkel om rasisme, har blusset opp til å bli en svært opphetet debatt om menneskeraser.

I løpet av debatten har flere beskyldt meg for å lefle med pseudovitenskap og rasisme fordi jeg i leksikonet påpekte at det er «biologiske forskjeller mellom mennesker som har bodd separert i lengre tider». Slikt er ikke gøy, men mine kritikere har gode intensjoner. Å dele mennesker inn i raser har en stygg historie.

Det er gode grunner til å unngå ordet «rase», men det betyr ikke at det behøver å være rasisme eller pseudovitenskap å gruppere mennesker genetisk. Vi finner nemlig genetisk variasjon mellom mennesker etter hvor våre forfedre kommer fra.

Det skyldes at våre forfedre bodde fraskilt i over 40,000 år, noe som ga evolusjonen tid til å gjøre oss ulike, selv om vi selvfølgelig er mye likere enn vi er ulike. En av våre fremste biologer, Glenn-Peter Sætre, mener dette viser at menneskeraser finnes.

Å kalle grupperingene raser er imidlertid problematisk, noe Sætre anerkjenner. Det skyldes selvfølgelig at inndelingen i raser har en stygg historie.