FERDIG MED SELVBIOGRAFISKE ROMANER: Helene Uri vil ikke ofre sine venner på kunstens alter. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET
FERDIG MED SELVBIOGRAFISKE ROMANER: Helene Uri vil ikke ofre sine venner på kunstens alter. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADETVis mer

- Det er ikke riktig å ofre folk på kunstens alter

Advokat advarer forfatterne: Tror selvbiografiske romaner snart ender opp i retten. Helene Uri sier hun er ferdig med å utlevere venner og kjente sine romaner.

(Dagbladet): En av bokvinterens store vinnere er Linn Ullmanns «De urolige». Boka kategoriseres som en roman, inneholder store selvbiografiske elementer og gjengir det som tilsynelatende er intime beskrivelser av Ullmanns oppvekst med mor Liv Ullmann og far Ingmar Bergman. 

Torsdag skrev Dagbladet om de problematiske sidene ved selvbiografiske romaner

Mathias Lilleengen er advokat for Forleggerforeningen. Han tror forlag og forfatter framover må tenke mer på de rettslige konsekvensene, både i selvbiografiske romaner og sakprosa hvor det er tatt skjønnlitterære grep. 

- Det vil ikke overraske meg om en norsk domstol i framtida feller en selvbiografisk roman for ærekrenkelser eller brudd på personvernet. Domstolen står fritt til å anvende bestemmelsene på alle tekster, også selvbiografiske romaner, selv om man selvfølgelig er friere i romanformatet, sier Lilleengen, som også er partner i Bing Hodneland.

Forlag og forfatter Det mest kjente bokprosjektet i gråsona mellom roman og selvbiografi er Karl Ove Knausgårds «Min kamp»-serie. Knausgård fikk sterke reaksjoner fra flere omtalte i bokserien, og hans familie vurderte å trekke den prisbelønnede forfatteren for retten

Advokat Lilleengen sier det framover kan være klokt av forlag og forfattere å justere tankegangen og tenke mer personvern.

- De som skriver og utgir bøker bør være oppmerksomme på utviklinga, for grensene mellom fiksjon og sakprosa er i ferd med å viskes ut. Det er naturlig for forlag som gir ut tekst i gråsona mellom skjønnlitteratur og sakprosa å tenke gjennom mulig ærekrenkelser og personvernet før boka trykkes, sier han. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Litteratur over moral Ketil Bjørnstad er godt i gang med et stort selvbiografisk prosjekt. Han skal skrive sitt liv i romanform over flere bind. Bjørnstad akter å gjennomgå tiår for tiår, og veve samfunnets storpolitiske utvikling sammen med egen livshistorie. Første bok kom i fjor.

- Når man skriver vinner ofte litteraturen over moralen, og en forfatter kan veldig lett skrive seg bort fra all anstendighet. Jeg kan ikke være annet enn min egen dommer, og sitter i denne problemstillinga hver dag, forteller Bjørnstad.

Han sier personvern bør være like viktig i litteraturen som i journalistikken og understreker at en forfatter alltid har muligheten til å tilsløre en person. 

- I bokverden finnes jo ikke noe PFU, og derfor hviler det et større ansvar på forfatterne. Jeg er ikke en som står på forfatternes side ved et overtramp av tilliten mellom forfatter og den som skrives om.  

Mange skriver selvbiografisk Ullmann, Knausgård og Bjørnstad er langt fra alene. Vetle Lid Larsens «Hvordan elske en far - og overleve» kom på Kagge Forlag i fjor, og er Larsens private beretning om det intense samlivet med faren, skuespilleren Lars Andreas Larssen. Blant annet satt Aftenpostens anmelder spørsmålstegn ved om boka i det hele tatt kunne kalles en roman. Som Linn Ullmanns «De urolige», skildrer Larssen skyggesidene ved å ha en kjent kunstner til far.

Merethe Lindstrøms beskrev sitt samliv med en psykisk syk partner i sin selvbiografiske roman «Fra vinterarkivene». Lindtrøm ba barna vente med å lese boka fordi hun var redd den skulle bli for drøy kost. Til tross for alt det vonde i boka mener hun den også er en kjærlighetsroman. 

Skuespiller og modell Synnøve Macody Lund skrev om seg selv og farens hjerneslag i romanen «Personar du kanskje kjenner», utgitt på Samlaget i 2015. Tomas Espedal og Kjersti Annesdatter Skomsvold er også personlige i sine romaner, og førstnevnte har beskrevet sine foreldre og sine barn på en inngående måte. 

Helene Uri begynner den selvbiografiske 2013-boka «Rydde ut» slik: «Jeg kan love deg her og nå at jeg aldri kommer til å skrive en bok der jeg selv er med». Uri bryter likevel løftet. I «Rydde ut» omtaler hun blant annet sorgen etter å ha mistet sin mor. Hennes bok «Den beste blant oss» inneholder også selvbiografiske elementer. Den boka ble omtalt som et oppgjør med Universitetet i Oslo

- Ferdig med det Nå sier Uri til Dagbladet at hun er ferdig med å skrive om seg selv - blant annet av hensyn til hennes nære og kjente. 

SKRIVER SELVBIOGRAFISK: Ketil Bjørnstad mener forfattere har et ansvar overfor personer som omtales i romaner. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKRIVER SELVBIOGRAFISK: Ketil Bjørnstad mener forfattere har et ansvar overfor personer som omtales i romaner. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg er ferdig med det, ja, men kommer fortsatt til å bruke meg og mitt i bøkene, men mye mer i det skjulte. Når det er sagt tror jeg leserne liker at det som fortelles i en roman på sett og vis er sant. Da jeg gjorde bokturné med «Rydde ut» var publikum veldig opptatt av hvilke deler av boka som var sann og hvilke som ikke var, forteller hun. 

Uri forteller at hun har fått negative tilbakemeldinger fra dem som kjenner seg igjen i boka, men sier at hun kunne vært langt hardere med folk hun kjenner. Hun valgte rett og slett å la være.

- Det er ikke riktig å ofre folk man kjenner på kunstens alter, og forfattere står ikke fritt selv om det står «roman» på framsida av boka. Jeg får uansett alltid lyst til å lyve når jeg skriver, for å forbedre historiene, sier hun. 

Kapitlet som ble vekk I 2005 ble forfatter Hanne Ørstavik anklaget for å utlevere en tidligere venninne i «Like sant som jeg er virkelig», og Åsne Seierstad havnet i retten tre ganger, seinest i høyesterett i fjor, etter suksessromanen «Bokhandleren i Kabul». Bokhandlerens kone anklaget Seierstad for å ha utlevert familien og krenket dens ære i boka. 

Det er sjeldent noen har blitt dømt for fiksjonsutgivelser som spillefilm og roman. Et eksempel er Jon Michelets «Jernkorset» fra 1976. Romanen har en passasje om en fiktiv politimann Løberg i Oslo som planla å sprenge Tronsmo bokhandlet i lufta.

Den ekte politimann Løberg i Oslo satt ikke videre stor pris på det assosiasjonen og fikk rettens medhold. Deler av verket måtte da strykes og Michelet skrev senere bok om oppstusset. Den het «Jernkorset - kapitlet som ble vekk».

I saken uttaler advokat Mathias Lilleengen seg om selvbiografiske romaner og personvern/ærekrenkelser. Dagbladet presiserer at han ikke sikter spesielt til noen av romanene som nevnes i saken, men uttaler seg på generelt grunnlag. 

BER FORLAGENE TENKE PERSONVERN: Mathias Lilleengen. Foto: Bing Hodneland
BER FORLAGENE TENKE PERSONVERN: Mathias Lilleengen. Foto: Bing Hodneland Vis mer