Hanne Kristin Rohde aktualiserer tematikken om barn på norske asylmottak i sin siste bok «bare et barn».
Hanne Kristin Rohde aktualiserer tematikken om barn på norske asylmottak i sin siste bok «bare et barn».Vis mer

Det er ikke riktig at vi ikke gjør noe for barna på norske asylmottak

I sommer endret UDI sine rutiner og arbeidsmåter for enslige mindreårige asylsøkere.

Meninger

Med jevne mellomrom er det oppslag i mediene om barn som forsvinner fra norske asylmottak. Tematikken ble nylig aktualisert igjen i forbindelse med Hanne Kristin Rohdes siste krimbok «Bare et barn». Beklageligvis ble det etterlatt et inntrykk i mediene av at ingenting gjøres for denne gruppen.

UDI, politiet og barnevernet har det siste året satt i verk flere tiltak som har gitt resultater.

Vi har vært bekymret for barn som forsvinner fra mottak og vi har vært opptatt av å finne ut mest mulig om hvem disse barna er. Vi erkjente at vi ikke arbeidet godt nok med disse spørsmålene. Etter et omfattende kartleggingsarbeid i samarbeid med politi og barnevern, endret vi derfor i fjor sommer en del av våre rutiner og arbeidsmåter for enslige mindreårige asylsøkere.

Et av de viktigste grepene var å etablere et hurtigspor med raskere saksbehandling i alle ledd for søkere som vi erfaringsmessig vet at ofte forsvinner fra mottak. Hensikten med et hurtigspor er å få tatt aldersundersøkelsene så raskt som mulig etter at søkeren melder seg for Politiets Utlendingsenhet. Tidlige aldersundersøkelser gjør at vi kan få en større sikkerhet for alderen til søkeren og dermed få gitt vedkommende et riktig botilbud med en gang. Søkere som er voksne skal ikke bo på asylmottak for enslige mindreårige. Det andre vi oppnår, er at søkeren ikke blir en kasteball mellom ulike systemer fordi ingen vet hvor gammel personen egentlig er.

Som asylsøker følger det en plikt til å medvirke til at søknaden blir best mulig opplyst. Når vi får tatt tidlige aldersundersøkelser får vi også mer informasjon til å kunne fatte et vedtak i saken, selv om personen senere skulle forsvinne.

Vi endret også rutinene våre slik at vi best mulig skal kunne fange opp ekstra sårbare enslige sårbare asylsøkere.

Hvilke erfaringer har vi gjort? Det er stort sett mindre bråk og uro på asylmottak for enslige mindreårige nå enn tidligere. Barna som bor der, bor ikke lenger sammen med overårige.

Hurtigsporet har vist oss at flere av dem som søker om asyl som enslige mindreårige, ikke er barn. Blant gruppen som forsvinner fra mottak, viser det seg at flere er voksne.

Samarbeidet mellom UDI, politiet og barnevernet er blitt bedre og vi arbeider mer helhetlig enn vi gjorde tidligere.

Det forsvinner dessverre fortsatt barn fra asylmottak. Ett barn som forsvinner fra et asylmottak er ett for mye. Alle som arbeider med disse barna og ungdommene må derfor arbeide kontinuerlig med å se på ytterligere forbedringstiltak som kan redusere risikoen for slike forsvinninger.