KOMMENTARER

Det er ikke så rart at hun var redd, alene som kvinne på veien i Iran

Folk er folk.

1851 KILOMETER: Kristina Paltén ville gjennom løpingen gjøre en positiv forskjell i verden. Derfor ville hun utfordre sin egen frykt. Foto: Soroush Morshedian
1851 KILOMETER: Kristina Paltén ville gjennom løpingen gjøre en positiv forskjell i verden. Derfor ville hun utfordre sin egen frykt. Foto: Soroush Morshedian Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det finnes ett land i verden der kvinner er lovpålagt å skjule håret. Der vil menn ikke ta kvinner i hånda. Myndighetene kjører store reklamekampanjer for å oppfordre til at feminine former skal skjules bak løse klær. Dit bestemte svenske Kristina Paltén seg for å reise. Hun løp alene gjennom Iran, fra Tyrkia til Turkmenistan. Det er ikke så rart at hun var redd.

Paltén begynte å løpe som 31-åring, da hun sto barnløs og midt i en skilsmisse. Hun satte verdensrekord da hun på 48 timer løp 322,93 kilometer på tredemølle. Så løp hun og ei venninne fra Tyrkia til Finland, før de padlet hjem til Sverige. Turen ga mersmak.

I boka «Den rädda löparen» beskriver hun det nærmest som et kall. Paltén ville gjennom løpingen gjøre en positiv forskjell i verden. Derfor ville hun utfordre sin egen frykt. I ei tid med økende polarisering og frykt for det ukjente, bestemte hun seg for å gjøre seg så sårbar som mulig.

De fleste løperbøker har mange tabeller. Logger med lengder, tider og anbefalinger. De finnes også her. I tillegg har denne boka sirlige skjema over forfatterens mange, gode og mindre gode, grunner til å være redd. Hvordan hun skal takle frykten. Og hva som er det verste som kan skje. Statistisk er faren størst for å bli skadet i trafikken. Emosjonelt er den største frykten å bli voldtatt og drept.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer