I en kronikk i Dagbladet argumenterte jeg for at den nordiske velferdsstaten har vært en brems på utviklingen. I sitt svar til meg, skriver Einar Lie og Jo Thori Lind blir jeg beskyldt for å argumentere mot en stråmann, for «er det egentlig noen som mener at det er velferdsstaten som har skapt rikdom i de nordiske samfunnene?»

For det første så finnes det de som hevder at årsaken bak de nordiske landenes høye velstand er å finne i deres store velferdsstater. Eller i det minste at de nordiske landenes historie viser oss at det er mulig å kombinere store velferdsstater og høyt skattetrykk med høy velstand.

For eksempel har Sveriges tidligere sosialdemokratiske statsminister Göran Persson sammenlignet landets økonomi med en humle: «med sin tunge kropp og sine små vinger burde den ikke være i stand til å fly - men det gjør den altså».

Men i virkeligheten er det ikke noe mystisk ved de nordiske landenes velstand. Disse landene utviklet sin rikdom mens de kombinerte frimarkedspolitikk med lave skatter og lite statlig innblanding i økonomien. Norge brukte selvfølgelig også sine oljeressurser.