YTTERPUNKTER: Verdens laveste menneske, Chandra Bahadur Dangi (54cm) og verdens høyeste Sultan Kosen (251 cm), er begge menn. - Det er ikke tilfeldig at verdens laveste mann er 7 cm lavere enn verdens laveste kvinne. I forhold til kroppshøyde er jenter mer normalfordelte. Gutter er mer overrepresentert i ytterpunktene, skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP PHOTO / ANDREW COWIE
YTTERPUNKTER: Verdens laveste menneske, Chandra Bahadur Dangi (54cm) og verdens høyeste Sultan Kosen (251 cm), er begge menn. - Det er ikke tilfeldig at verdens laveste mann er 7 cm lavere enn verdens laveste kvinne. I forhold til kroppshøyde er jenter mer normalfordelte. Gutter er mer overrepresentert i ytterpunktene, skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP PHOTO / ANDREW COWIEVis mer

Debatt: Kjønnsforskjeller i skolen

Det er ikke tilfeldig at verdens laveste mann er 7 cm lavere enn verdens laveste kvinne

Talent og lærevansker varierer like mye som generelle evner. Barn er forskjellige, noen mer enn andre. Gutter mer enn jenter. De «forskjellige barna» taper i skolen og påføres psykisk lidelse.

Meninger

Direktør for folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg hisser på seg både kjønns- og skoleforskere, når hun antyder at biologiske kjønnsforskjeller kan bidra til at gutter taper i skolen.

Skoleforskerne sier biologiske forskjeller ikke forklarer hvorfor gutter taper, siden forskjellen mellom jenter og gutter er mindre enn forskjellen innad i et kjønn. De ignorerer vanskene som oppstår dersom «gutter er mer forskjellige enn jenter» og jenter er mer normalfordelte.

Det er ikke tilfeldig at verdens laveste mann er 7 cm lavere enn verdens laveste kvinne. I forhold til kroppshøyde er jenter mer normalfordelte. Gutter er mer overrepresentert i ytterpunktene. Det er flere lave menn enn det er lave kvinner.

IQ tester er laget slik at gutter og jenter skal gjøre det like godt. Det er ikke ufarlig å hevde at det er forskjeller i normalfordeling. En president ved Harvard universitetet måtte gå etter uforsiktige ytringer rundt gutters overrepresentasjon i ytterpunktene av normalfordelingen. Flere studier antyder imidlertid ”Høyere variasjon i IQ blant menn”.

Det blir tafatt av utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen å kverulere på at gutter gjør det bedre på leseprøver i 5 klasse, når språkvansker er mer enn dobbelt så vanlig hos gutter. PISA undersøkelsen fastslår at jenter er bedre lesere. Dagbladet har påpekt at forskjellen tilsvarer ett skoleår, og kvinner leser bøker i betydelig større grad enn menn (i alle alderskategorier). Det blir for svakt når utdanningsministre tiår etter tiår må innrømme «vi vet for lite».

Jeg støtter direktørens ønske om mer forskning på biologiske kjønnsforskjeller.

Det er betydelige kontroverser til oppfatninger av at gutter dominerer blant genier og vidunderbarn. Da er det mindre kontroversielt å fastslå at det er 2 til 4 ganger så vanlig for gutter med ferdigheter som får negativ betydning for opplæring; Dysleksi, ADHD, Tourettes, Aspergers syndrom.

Problemet for disse guttene og en rekke av jentene er at den norske skolen ikke er så begeistret for mangfold og forskjeller.

Programleder Ingunn Solheim spurte i NRK programmet Debatten 2. mars om «Hvor stor forskjellen kunne være mellom en jente født i januar og en gutt født i desember».

Den normale variasjonsbredden i generell akademisk intelligens (IQ) tilsier en variasjon på 4 år før skolestart. I 10. klasse svarer forskjellen til å ha en gjennomsnittlig 10 år gammel gutt og 20 år gammel jente i samme klasse. Dette svarer bare delvis på spørsmålet, siden det ikke tar hensyn til 5 % utenfor «normalen», kjønnsforskjellene og lærevansker.

Utsatt skolestart for alle gutter løser ikke problemet. I Aftenposten kunne vi lese om Pakalon som går i 6. klasse, men har matematikkundervisning på den videregående skolen.

Talent og lærevansker varierer like mye som generelle evner. Barn er forskjellige, noen mer enn andre. Gutter mer enn jenter. De «forskjellige barna» taper i skolen og påføres psykisk lidelse. Ansvaret ligger på skolen som ikke evner å differensiere opplæringen tilstrekkelig.

Vi trenger ikke å vente på mer forskning for å vite hva vi bør gjøre. Prisen for manglende handlekraft er høy, både for den enkelte og samfunnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook