Billig fristelse: Sukkeravgift er ikke først og fremst et spørsmål om grensehandel, men folkehelse. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Billig fristelse: Sukkeravgift er ikke først og fremst et spørsmål om grensehandel, men folkehelse. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Usunn grensehandel

Det er ingen enkle løsninger på godisproblematikken

Men det er uklokt å fjerne sukkeravgiften av den grunn, mener Dagbladet. Tvert om: Av hensyn til folkehelsa bør den forbedres og utvides.

Meninger

Billig brus og godteri fra Sverige er blitt en het politisk potet. At dette er varer som er billigere utenfor Norges grenser, er ikke noe nytt. Det nye er internett og muligheten det gir for å handle disse varene over nett. Der «harryhandel» tidligere var forbeholdt dem nær svenskegrensa, er det nå blitt noe man kan gjøre fra sofaen hjemme i stua.

Dette har falt mange tungt for brystet. Sterkest har bransjeaktørene i Norge reagert, mens opposisjonen har slengt seg på. For den sterke økningen skyldes ikke bare innovasjon og smarte godterieksportører. Politiske vedtak er også medskyldig.

Mest skyts er rettet mot «sukkeravgiftene». I budsjettforliket på Stortinget i fjor ble sukkeravgiften økt med 83 prosent og avgiften på brus og andre alkoholfrie drikkevarer økt med 42,3 prosent.

Men også økningen av grensen for moms- og tollfri netthandel, fra 200 til 350 kroner, har gjort det lettere å spare penger på å kjøpe store kvanta sukkervarer fra utlandet.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum kaller 350-kronersgrensa galskap, men også i Frp er det bråk. Selv om partiet med finansministeren innførte sukkeravgiften, vil fylkeslaget i Møre og Romsdal vrake den - av klassemessige årsaker. De mener den rammer usunne fattige hardest.

Denne avisa er enig i at flate avgifter rammer skjevt, men mener det skurrer når svaret på folks sukkerproblem er å gi dem billig og usunn mat, framfor lav merverdiavgift på sunn mat. Selv om sukkeravgiften er en nyttig salderingspost for politikere uten magemål i budsjettforhandlinger, har den potensial til å bli et svært godt folkehelsetiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både sukkeravgift og kronegrensa har åpenbart vært bensin på bålet for godteribonanzaen vi nå ser. Men også uten, ville vi sett en betydelig vekst i netthandelen med brus og godteri over nett. Den var der i full styrke før sukkeravgiften ble økt, og også 200 kroner-grensen åpnet for å handle store kvanta toll- og momsfritt.

Både å sette seg som mål å stoppe netthandelen og å tro at det kan oppnås ved å reversere toll- og avgiftsendringene vil derfor være uklokt.

Det betyr ikke at dagens innretning bør bestå. Både dagens sukkeravgifter og toll- og momsfritak er svar på utfordringer som kan løses langt bedre.

Sukkeravgiftene rammer for eksempel vilkårlig og lite hensiktsmessig. Sukkerfri brus er avgiftsbelagt, mens sukkertunge produkter som kjeks og kake er unntatt. En bedre modell vil innebære en ren sukkeravgift, som øker desto mer sukker det er i produktet.

Noen påpeker at dette kan gi oss EØS-trøbbel. Men vi bør ikke vike uten kamp. EØS-avtalen åpner for å gripe inn i markedet, blant annet når begrunnelsen er folkehelse. Og det er først og fremst folkehelsa som bør vektlegges - ikke handelslekkasje.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook