Å unngå skatt er muligens moralsk forkastelig, men juridisk er det legitimt. Det har blitt skrevet om det: At Oljefondet og DNB sluser penger gjennom Luxemburg for å redusere bidraget til fellesskapet. Det er kløktig, gjort etter lovboka ved hjelp av skarpskodde jurister.

Offshore-banker er også rigget for å gjemme ulovlige og stjålne penger. De kan tilhøre narkobaroner, våpensmuglere, diktatorer som selger sitt lands verdier og beholder byttet selv, samt byråkrater som betaler overpris for offentlige anskaffelser, mot et solid kick-back. De har tilgang på et vanntett system. Det er nærmest umulig å spore transaksjoner, hvem som står bak selskapene med anonyme navn, og avdekke personen som sitter på pengene. Saken om Kongsberg Gruppen kan illustrere hvor krevende det er.

For noen år siden gikk det rykter i Kongsberg Gruppen om korrupsjon, knyttet til salg av avlyttingssikkert kommunikasjonsutstyr til Romania. Kontraktene var verdt 1,4 milliarder kroner og en ukjent sum - for offentligheten - var på avveie. Ledelsen gjorde det eneste riktige: Satte i gang en intern gransking. Ved hjelp av revisjonsselskapet PwC fant de overføringer til skatteparadis, men der sa det stopp. Ledelsen bestemte seg for å ikke gå videre.