AVVENTENDE:  Konsernsjef i Kongsberg Gruppen Walter Qvam venter fortsatt på Økokrims undersøkelser om krorrupsjon. Burde Kongsberg Gruppen ha gitt seg i sine egne undersøkelser da de fant overføringer til et skatteparadis? Foto: NTB scanpix
AVVENTENDE: Konsernsjef i Kongsberg Gruppen Walter Qvam venter fortsatt på Økokrims undersøkelser om krorrupsjon. Burde Kongsberg Gruppen ha gitt seg i sine egne undersøkelser da de fant overføringer til et skatteparadis? Foto: NTB scanpixVis mer

Det er ingen grunn til å opprettholde skatteparadiser

Skatteparadiser og offshore-konti forbeholdt de rike. Det er eksklusivt og diskret. Folk kan spørre så mye de vil, men ingen er forpliktet til å svare. Så hva er problemet?

Meninger

Å unngå skatt er muligens moralsk forkastelig, men juridisk er det legitimt. Det har blitt skrevet om det: At Oljefondet og DNB sluser penger gjennom Luxemburg for å redusere bidraget til fellesskapet. Det er kløktig, gjort etter lovboka ved hjelp av skarpskodde jurister.

Offshore-banker er også rigget for å gjemme ulovlige og stjålne penger. De kan tilhøre narkobaroner, våpensmuglere, diktatorer som selger sitt lands verdier og beholder byttet selv, samt byråkrater som betaler overpris for offentlige anskaffelser, mot et solid kick-back. De har tilgang på et vanntett system. Det er nærmest umulig å spore transaksjoner, hvem som står bak selskapene med anonyme navn, og avdekke personen som sitter på pengene. Saken om Kongsberg Gruppen kan illustrere hvor krevende det er.

For noen år siden gikk det rykter i Kongsberg Gruppen om korrupsjon, knyttet til salg av avlyttingssikkert kommunikasjonsutstyr til Romania. Kontraktene var verdt 1,4 milliarder kroner og en ukjent sum - for offentligheten - var på avveie. Ledelsen gjorde det eneste riktige: Satte i gang en intern gransking. Ved hjelp av revisjonsselskapet PwC fant de overføringer til skatteparadis, men der sa det stopp. Ledelsen bestemte seg for å ikke gå videre.

Offshore-banker gjør det vanskelige lett. Riktignok har man strammet inn i enkelte land, men: Et bemidlet menneske kan dra til en øy med hvit sand, klart vann og mega-yachter i havnen, og åpne konto der. Det tar noen timer, ved hjelp av en advokat som har spesialisert seg på den slags. Det er ikke nødvendig å bruke sitt eget navn, man kan bare stifte en bedrift. Uten å stå fram som den rettmessige eier. Advokatene som bistår i prosessen har nemlig et batteri av såkalte «nominees», personer som villig lar seg registrere som den ansvarlige part.

Hvis det handler om ulovlig penger og etterforskere kommer på sporet, kan man gjøre flere ting for å sinke arbeidet deres. For eksempel ta en elektronisk runddans: Kjøre pengene gjennom ti offshore-banker, før de står på en annen konto i samme bank. Det tar et kvarter, maks. Hvis Økokrim i etterkant vil lete etter beløpet trenger de en rettslig kjennelse, i hvert eneste skatteparadis. Det tar fort tre år å få innsyn, på ett sted. Det betyr at Økokrim kan bruke tretti år på å forfølge pengene det tok et kvarter å sende rundt. Ikke det at etterforskerne nødvendigvis når fram: I mellomtiden har man hatt god tid til å strømme summen gang til.

Det er skyhøye krav til etikk i en bank, medarbeiderne må vite forskjell på riktig og galt. Det innebærer hundre prosent redelighet, overfor kunden. Selv om en ansatt skjønner at pengene er stjålet må han eller hun lukke sin munn. Diskresjon er jo det forretningen er tuftet på. Ifølge Tax Justice Network kan en bankfunksjonær på British Virgin Islands få opptil tjue år i fengsel for å blåse i fløyta. En journalist som bringer informasjonen videre kan dømmes til femten år i celle, med låst dør. Logikken er enkel: Man begår en straffbar handling om man avslører straffbare handlinger.

Den som følger pengestrømmen til et skatteparadis, vil møte låste dører i en mur av taushet. Innenfor er en ukjent verden. Det er lett å miste motet, vanskelig å vite hva man skal gjøre. Kongsberg Gruppen besluttet altså å la sine funn ligge. Men noe skjedde. Uten at ledelsen vet hvordan, havnet saken hos Økokrim, som igjen valgte å aksjonere. Politiets menn og kvinner ransaket selskapets lokaler i Asker og Kongsberg, sikret bevis og tok ut en siktelse med påstand om korrupsjon. Både mot mor- og datterselskap, og én enkelt ansatt.

Nulltoleranse. Regelverk, rutiner og prosedyrer. Det var ord som gikk igjen da Kongsberg Gruppens toppledere møtte pressen. De fortalte at systemet som sikrer selskapet mot korrupsjon er blant de beste i verden, i tråd med amerikansk praksis. Å overføre penger til skatteparadis hvor alle spor forsvinner skal ikke skje. Konsernsjef Walter Qvam sa til Dagens Næringsliv:

«Vi har intet grunnlag for å tro at dette er noe annet enn en enkelthendelse, og ikke systematisk aktivitet. Vi må avvente Økokrims undersøkelser for å vite om det har foregått korrupsjon ved andre leveranser

Nå gjenstår det å se hva Økokrim klarer å grave fram. Kongsberg Gruppen understreker at de samarbeider, likevel besluttet ledelsen høsten 2013 - i samråd med sine rådgivere - å ikke informere om sine funn. Tross at alle spor stanset i et skatteparadis. Er det å ikke vite en grunn til å gi seg? Burde ikke det motsatte ha skjedd?

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge - som jobber mot korrupsjon, for større åpenhet - uttaler seg ikke om saken, men har sagt på generelt grunnlag:

«Når man har avdekket en mistenkelig transaksjon, må man må gjøre det man kan for å nøste. Blottlegge skallene av nominees, spore opp den rettmessig eier av selskapet, og finne ut hvem pengene har blitt sendt til».

Jo senere man kommer på banen, jo mer usikkert blir utfallet av jakten. Man kan slett ikke regne med en fellende dom. E24 skrev at Kongsberg Gruppen, Kongsberg Defense and Aerospace, og én enkeltperson er siktet. Konsekvensene av en eventuell rettssak kan bli store. Selskapet leverer internasjonalt, og pletter på rullebladet er problematisk.

Jeg har spurt Kongsberg Gruppen om det er forskjell på om en enkelt person eller selskapet som sådan får en korrupsjonsdom? Om det er sånn at hvis selskapet blir dømt kan det ødelegge framtidige muligheter for å få oppdrag i utlandet? Eller om det ikke spiller noen rolle?

Kongsberg Gruppen valgte å ikke svare på dette - og mine ti andre spørsmål - fordi saken er under etterforskning.

Problemet med offshore-banker er at de eksisterer på siden av nasjonale lover og regler, undergraver statlig rett. Det er ingen grunn til å opprettholde skatteparadiser, hvor bare én ting soleklart: Det meste ligger i mørket.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.