TILBAKE IGJEN: Sivert Høyem spilte lørdag på Roskildefestivalen - like etter at Bruce Springsteen, som har betydd mye for Høyem, var ferdig med sin konsert. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet.
TILBAKE IGJEN: Sivert Høyem spilte lørdag på Roskildefestivalen - like etter at Bruce Springsteen, som har betydd mye for Høyem, var ferdig med sin konsert. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet.Vis mer

- Det er jævlig trist

Sivert Høyem skulle ønske han fremdeles hadde Robert Burås ved sin side på scenen.

ROSKILDEFESTIVALEN (Dagbladet): På begynnelsen av 2000-tallet var Madrugada Norges heiteste band. De lå på toppen av albumlista og håvet inn Spellemannpriser. Med vokalist Sivert Høyem i spissen var de rett og slett en gjeng kledelig cocky rockestjerner.

Samme året som ni unge mennesker mistet livet under Pearl Jams konsert på Roskildefestivalen i 2000, spilte Madrugada for første gang på den danske festivalen.

- Vi hadde både en av våre beste konserter og en av våre verste konserter på Roskilde. Den første står igjen som en av de sterkeste konsertoppleveslene jeg har hatt noen gang. Det var skikkelig intenst. Vi var helt uforberedte på den elektriske stemninga som møtte oss, og vi hadde rett og slett ikke opplevd noe lignende før. Året etterpå kom vi tilbake, og ble kasta ut på Orange Scene med stand-in-bassist midt på ettermiddagen. Det var en helt forferdelig konsert, husker jeg, forteller Sivert Høyem til Dagbladet

Solo-Sivert Lørdag var han tilbake for første gang på Roskildefestivalen siden den «forferdelige» konserten. Denne gang som Solo-Sivert.

- Er det utelukket å spille under Madrugada-navnet igjen?

- Du, det har jeg egentlig ingen kommentar til. Nå holder jeg på med dette. Vi er jo i en litt spesiell situasjon, siden ikke alle medlemmene våre lever. Så det er ikke bare, bare å hive seg på ei slik gjenforening.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Madrugada-gitarist Robert Burås ble funnet død i leiligheten sin den 12. juli 2007, bare 31 år gammel. Året etterpå la de gjenværende medlemmene, Sivert Høyem og Frode Jakobsen, ned bandet.

- Jævlig trist - Skulle du ønske at du hadde Robert på siden av deg på scenen denne gang også, slik du hadde på forrige Roskilde-konsert for elleve år siden?

- Herregud, ja. Jeg skulle selvfølgelig ønske at han levde og at vi spilte i band. Man har jo ei så lang historie sammen og et vennskap som går så langt tilbake. Det er bare jævlig trist, og veldig spesielt at han ikke er med nå. Robert var veldig glad i Roskilde og opptatt av å få med seg festivalen og musikken. Det betydde mye for ham, sier Høyem.

Man skulle kanskje derfor tro at det betydde mye for en gjeng 25-åringer å spille på Roskildefestivalen - alle festivalers mor - den gangen. Det kan Høyem behørlig avkrefte.

- Nå synes jeg det veldig stas. Det er jo så lenge siden sist. Men akkurat på den tida vi var her sist, da skjedde det jo så sinnsykt mye med oss hele tida at vi tenkte at det bare var en selvfølge at vi skulle spille. Det var jo stort å være her, men...

- ...dere var ganske cocky?

- Ja, er du gæren.

Ferdig med krangling Høyem forteller at han er blitt mer ydmyk nå enn han var den gang.

- Det var slitsomt å spille i band når man var så fersk. Det var ekstremt mye følelser inne i bildet og det var mer krangling. Man har jo ikke peiling. Det er mange nerver i spill når man er fersk, og da var det ofte at man fikk utløp for det gjennom å krangle og å slamre med dører.

- Hva brukte dere å krangle om?

- Jeg tror nok det var ting som monitorlyd, tempo på låter og «nå spilte du en for lang gitarsolo», sier Høyem og ler.

DEBUTEN: Her ser du en gjeng cocky gutter i 20-årene, på Roskildefestivalen som Madrugada for første gang i 2000.  Fra venstre: Sivert Høyem, Jon Lauvland Pettersen, Frode Jacobsen og Robert Burås.

Foto:Henning Lillegård/Dagbladet
DEBUTEN: Her ser du en gjeng cocky gutter i 20-årene, på Roskildefestivalen som Madrugada for første gang i 2000. Fra venstre: Sivert Høyem, Jon Lauvland Pettersen, Frode Jacobsen og Robert Burås. Foto:Henning Lillegård/Dagbladet Vis mer