DEN UTVALGTE:  Jonas Gahr Støre etterfølger Jens Stoltenberg som partileder i Ap i juni. Haida Tajik og andre Ap-kvinner må vente enda noen år på å nå helt til topps.

Foto: Håkon Eikesdal
DEN UTVALGTE: Jonas Gahr Støre etterfølger Jens Stoltenberg som partileder i Ap i juni. Haida Tajik og andre Ap-kvinner må vente enda noen år på å nå helt til topps. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Det er Jonas denne gang

Jonas Gahr Støre er rett mann til å lede Ap. Gro var et uhell, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Jonas Gahr Støre blir valgt til ny partileder i Ap i juni uten motkandidat, men ikke uten motforestillinger hos enkelte.

Han ser ut som en Høyre-mann, mener lederen i LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande, som vil ha inn trønderen Trond Giske i ledelsen som motvekt til Oslo vest. Han ligner for mye på Jens, mener andre, noe som for så vidt går ut på det samme.

Støre er unektelig en mann av et slag, i likhet med både Giske og Stoltenberg. Etter 12 år med Jens Stoltenberg og ti år med Thorbjørn Jagland, er det duket for enda en mannlig partileder i Ap. Det burde ikke være en selvfølge, men har blitt det.

For å omskrive godeste Saabye: Hvor var det det butta? Hvorfor ble det bare gutta?

Alle andre partier på Stortinget har hatt kvinnelige partiledere i løpet av de siste ti åra. I Ap har det ikke vært en kvinne på topp eller i nærheten siden Gro brått gikk av i 1992, altså hele 22 år siden. Det er lang tid i politikken. Har Ap sovnet på sine laurbær?

Noen har påpekt at det var fraværet av kandidater generelt som ble synlig med Stoltenbergs avgang. Det var bare en mann som var aktuell, og det har vært klart i flere år, selv om Giske fortsatt blir nevnt av gammel vane. Stoltenberg hadde for lengst pekt ut sin etterfølger, og det blir mannen som gjennom hele hans ledertid har vært hans nærmeste samtalepartner og rådgiver.

Jens fant meg opp, sa Jonas Gahr Støre i et intervju med Dagbladet. Det er godt mulig, men han var nesten ferdig utklekket av Gro og fikk raskt økenavnet Super-Jonas i UD. Jens trengte ikke akkurat være Sherlock for å skjønne at dette var mannen for ham. Det var bare å se seg i speilet.

Å finne Jonas Gahr Støre er ikke hardt arbeid. Han ble servert ham på et sølvfat med en håndskreven hilsen. Å finne unge ukjente talenter i en stor partiorganisasjon, løfte dem opp og frem, krever mer systematisk arbeid, særlig i et parti som forventer å ha regjeringsmakt med jevne mellomrom. Det er en statsminister man ser etter. Da må det tenkes langsiktig. De må dyrkes frem og håndplukkes.

Derfor er mangelen på kvinnelige lederkandidater så påfallende. Selv om Støre synes å stille i egen klasse etter alle åra som sjefens høyre hånd, burde det i det minste vært en kvinne som krafset på døra sammen med Giske. Etter 22 år.

Ap har riktignok hatt kvinnelige nestledere under Stoltenberg, men verken Hill-Marta Solberg eller Helga Pedersen har vært sett som reelle arvtakere til toppjobben. Det mangler heller ikke unge kvinner bakover i rekkene, men de tilhører en yngre generasjon og må vente enda noen år.

Etter alle disse åra har altså Ap ikke en eneste kvinne som i 2014 blir pekt på som en mulig leder etter Jens. Skulle Støre etter familieråd mot formodning si, nei takk, så er det ingen. Det burde være litt flaut i et parti som liker å kalle seg selveste likestillingspartiet.

Men hør nå her, vil noen Ap-folk si. Vi har jo vedtatt likestilling, 50 prosent i alle partiorganer. Vi hadde halvparten kvinner i regjering, vi har flust av kvinner som kan bli nestledere. Er ikke det nok?

Er det nok med Gro? Spør jeg. Hadia Tajik er et eksempel på stjerna som mangler i generasjonen over. Hun synes å være av Støres kaliber og omtales allerede i rosende ordlag av ham som en han snakker mye med.

Holder hun ut, kan hun bli leder om enda ti år. Da har det gått en mannsalder siden Gro og vel så det.

Men ikke regn med det. Unge kvinnelige talenter i Ap har en tendens til å forsvinne på veien opp. Gro var bare et uhell, som salige Steinar Hansson skrev.

Det er slik utvelgelsen skjer, i politikken som i organisasjoner og næringsliv. Du har sjefens øre og fortrolighet. Du blir trukket frem og gitt sentrale roller utenom de rent formelle.

Gro valgte seg Jens før partiet endelig gjorde det.

Og Jens valgte seg Jonas. Andre ønsket seg Thorbjørn, nå ønsker de seg Trond og hva med Raymond? Kan ikke Raymond få Oslo og Trond få partikontoret? Skal ikke Espen bli med Jens til Brussel, sammen med Hans Kristian? Kvinner er ikke førstevalget når laget skal toppes i Ap. Men klart de skal få plass i tråd med vedtektene. Klart det. Flinke er de også.

Erna Solberg syntes det var enda gjevere å bli den andre kvinnelige statsministeren. For det viste at den første ikke var et unntak. I Ap holder det med ett unntak fra regelen.