DYSTER KOMIKK:  Marte Engebrigtsen, Hermann Sabado og Pia Tjelta spiller mot hverandre i stykket «Uskyld» på Nationaltheateret.  Engebrigtsen kjenner godt til følelsen av å angre. Foto: Håkon Eikesdal
DYSTER KOMIKK: Marte Engebrigtsen, Hermann Sabado og Pia Tjelta spiller mot hverandre i stykket «Uskyld» på Nationaltheateret. Engebrigtsen kjenner godt til følelsen av å angre. Foto: Håkon EikesdalVis mer

- Det er klart jeg føler anger

Marte Engebrigtsen, Hermann Sabado og Pia Tjelta skal sammen dukke ned i menneskets avgrunn. Den er fylt av anger og skyld.

«Hvis du kunne levd livet ditt om igjen, hva ville du ha ugjort?».

Dette er spørsmålet samtlige av skuespillerne i «Uskyld», med premiere i kveld, må forholde seg til.

- Det er klart jeg føler anger. Det er bare piss når folk sier at de ikke angrer på noe, sier Marte Engebrigtsen.

Hun spiller en av hovedrollene i Nationaltheatrets stykke, et stykke som tar for seg en rekke menneskeskjebner hvor alle har én ting til felles: De leter etter sin tapte uskyld.

Bruker seg selv - Behovet for å renvaske seg og forsvare sine valg er en ekstremt sterk drift hos alle mennesker, forklarer Engebrigtsen.

Hennes gode venninne Pia Tjelta er også med i den dystre komedien.

Hun forteller at egne erfaringer har vært viktig også i dette stykket.

- Det at jeg bruker meg selv er en selvfølge, sier hun, og legger til:
- Alle har selvfølgelig taklet ting på en måte de i ettertid ikke forstår.

- Alle kjenner anger Sammen spiller de to venninnene mot Hermann Sabado, Engebrigtsens tidligere studiekamerat.

- Han gjør meg trygg, forteller Engebrigtsen.

Komplementet gjengjeldes av Sabado, som selv har et ambivalent forhold til egen skyldfølelse.

- Anger er en følelse alle kjenner på, men jeg vet ikke om det er riktig å alltid skulle endre på ting vi har gjort feil. Det kan være bedre å gå videre, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mistet barnet - Så hva er det dere angrer dere på?

- Jeg hadde angret hvis jeg hadde svart på det spørsmålet, svarer Engebrigtsen avvæpnende.

Pia Tjelta, som selv er mamma, skal spille en kvinne hvis datter har blitt drept på bestialsk vis. Likevel mener hun at det å leve seg inn i rollen ikke gått nevneverdig inn på henne.

- Stykket er såpass teatralsk og ekspressivt, at det ikke blir så mye psykologisk realisme, forteller hun til Dagbladet.
 
- Jåleri Sabado mener det å alltid skulle leve seg så dypt inn i en rolle noen ganger grenser til teatersnobberi.

- Det er jåleri det å mene at jo mer man lever seg inn i en rolle, jo bedre blir den. Man trenger jo ikke bli gal selv om man spiller en gal karakter, poengterer Sabado, som føler seg beæret over å få spille på Nationaltheatret for første gang.

Han er med andre ord ikke fast ansatt ved teatret, og det er heller ikke Tjelta eller Engebrigtsen.

Den siste tida har Dagbladet skrevet flere artikler om Nationaltheatrets utstrakte bruk av nettopp slike midlertidige ansettelser, og Engebigtsen kan forstå noe av frustrasjonen.

- Personlig liker jeg friheten. Men når folk har jobba i syv år og ikke får mer enn et årsvikariat, så skjønner jeg at de blir frustrerte, sier Engebrigtsen.