HAN ER TILBAKE: Forfatter Lars Ramslie, her på Birkelunden på Grünertløkka i Oslo, er tilbake med ny roman etter ni år. Den har tittelen «Liten fugl/ mors bok. Sangen om skogen og kornet». Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
HAN ER TILBAKE: Forfatter Lars Ramslie, her på Birkelunden på Grünertløkka i Oslo, er tilbake med ny roman etter ni år. Den har tittelen «Liten fugl/ mors bok. Sangen om skogen og kornet». Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

- Det er lange perioder hvor jeg ikke husker noen ting fra

Forfatter Lars Ramslie (37) husker lite fra suksesstida.

- Hvor jeg bor nå? Midt imellom. Jeg har ingen tilhørighet, sier Lars Ramslie, sliten og trøtt, på kafé på Grünerløkka i Oslo.

De siste fem åra har han skrevet mange steder i verden, blant annet i Berlin, London og i kulturhuset Hausmania i Oslo. Romanen «Liten fugl» er i stor grad skrevet i en gammel guanchohule på Gran Canaria.

Den er starten på et større litterært verk. Ramslie jobber med fire eller fem bøker, og har skrevet mye.

- Hvis forlaget lar meg få lov til å holde på, og hvis ikke Knut Olav Åmås (statssekretær, red.anm.) fjerner alle stipendordninger, har jeg tenkt å skrive ferdig. Dette - denne romanen - er bare begynnelsen på reisen - ikke slutten. Kanskje sitter jeg her og skriver når jeg er 50 år, sier han.

- Husker lite En ung, filmatisert, særpreget forfatter som unge folk syntes det var kult å lese og henvise til.

Etter «Biopsi» fulgte «egdy» titler som «Destroyer», «Fatso» og «Uglybugly».

- Jeg husker ikke så mye fra de åra da jeg jobbet mest. Det er lange perioder hvor jeg ikke husker noen ting, sier han.

- Men hvorfor har det tatt ni år?

- Nei, det er vel bare livet. Jeg debuterte ung og pøste ut fem-seks bøker, som du sier. Det krevde sitt å jobbe på den måten. Og jeg er ikke supertilfreds med fotokameraer til frokost eller med oppmerksomhet. Jeg liker å kunne bare være meg, sier han.

Over til damene I ei seng på et sykehus i en by ligger en lemlestet kropp. Ei ung jente er fatalt skadet.

Mor kommer for å sitte ved senga til den ødelagte jenta, som var elev på internatskolen der mor jobber. For mor er ikke mor til jenta. Så hvorfor denne sterke omsorgen?

- Mor omtaler det selv som «oppgaven». Jenta speiler ting i mor, og mor forventer at jenta skal være en forlengelse av henne.

Ingen psykologisk roman Hva hendte egentlig mellom mor og jenta? Historien han har skrevet er både urovekkende og overskridende, med natur, ritualer og mystiske elementer.

MEDLIDENHET: Han skriver om fugler, korn, natur, mor, far og jenta - og historiene foregår denne gangen mer på det allegoriske plan. I Birkelunden på Grünerløkka sitter forresten skjærene i trærne...
Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
MEDLIDENHET: Han skriver om fugler, korn, natur, mor, far og jenta - og historiene foregår denne gangen mer på det allegoriske plan. I Birkelunden på Grünerløkka sitter forresten skjærene i trærne... Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

- Og hvem er egentlig fortellerstemmen?

- Jeg har ikke lyst til å røpe det. Jeg liker at det er åpent. Jeg har heller ikke prøvd å lage et psykologisk portrett, jeg ser historien mer på det allegoriske planet. Det som skjer, skjer ikke, eller mer på et annet plan, sier han.

Mor som hater? Han skriver «hus», «hage», «trær» - og «far» og «mor», altså enkle og rene ord.

- Bare vi sier ordet «mor» gir det forventninger og mange konnotasjoner. Derfor heter «mor» «mor».

- Hva er det med mor?

- Tja. Mor er ganske selvrettferdig. Hun har sluttet i sin tidligere jobb for «å arbeide med mennesker». Det var kanskje ikke så lurt. Hun har nok også noen misogyne og misandriske trekk (mann/kvinnehat, red.anm.), hvis vi leser henne slik, sier forfatteren.

- Jeg opplever boka som feminin, annerledes enn dine tidligere romaner?

- Det er klart noen kvinnelige krefter ute og går. Men jeg har ikke noe særlig peiling på damer, bortsett fra at alle mennene rundt meg enten er blitt borte eller er døde, altså har vært fraværende, så jeg har vokst opp i et sånt kvinneunivers, sier han.

Medlidenhet Han viser til at det oftest er menn som har hovedrollene og som representerer mytiske, kjente størrelser.

- Det er menns privilegier hele tiden å få lov til å ha størrelser som Kain og Abel og Batman og Jokeren i ryggen. På sammen måte, henleder kanskje den merkverdige praksisen i boka, til noe annet. Men jeg skal ikke diktere hvordan folk skal lese boka.

Det som kan bli hans største litterære verk, er langt på vei skrevet, forteller han.

- Og hovedtematikken han jobber med?

UNG FORFATTER: Han var bare 20 år da han debuterte - og ble en interessant forfatterstemme. FOTO: LARS EIVIND BONES/Dagbladet
UNG FORFATTER: Han var bare 20 år da han debuterte - og ble en interessant forfatterstemme. FOTO: LARS EIVIND BONES/Dagbladet Vis mer

- Jeg tror det er medlidenhet det handler om. Mor vil godt, er altruistisk, men oppgir sjelden medlidenhetsargumenter som motiv for det hun gjør, sier han.

- Men hver dag ser jeg også «ordinære» mennesker gjøre ekstraordinære ting for andre, med vilje til godt. I mange saker endte jo også de rødgrønne med flere pragmatiske argumenter, og mindre medlidenhet: Vi må bare bombe i Afghanistan, bla-bla-bla.

- Er du desillisjonert?

- Først og fremst må jeg kanskje passe på min egen medlidenhet, før jeg skal klage på andre.