Foto: NTB Scanpix
Foto: NTB ScanpixVis mer

Det er lett å si halleluja

All propagandainformasjonen om DAB som ikke er korrekt burde de holde seg for gode til å spre.

Meninger

Når statssekretær Bård Folke Fredriksen i et innlegg i Dagbladet lovpriser den norske utbyggingen av DAB-nettet er han selvsagt i sin fulle rett til det. For å sitere Marve Fleksnes: «Det er lett å si halleluja, men å gjøre det….»

Vi er mange som er positive til DAB, og DAB har åpenbart mange fordeler for lytterne. Som statssekretær i Kulturdepartementet bør han likevel være meget varsom med å krysse grensen mellom saklig informasjon og propaganda. Dessverre er sakligheten og faktainformasjon en av DAB-diskusjonens store svakheter. Verden er ikke i svart eller hvitt. Snarere i alle nyanser av grått som finnes i mellom ytterlighetene.

At statssekretæren, og også hans minister, stadig forsøker å fortelle befolkningen styrkene ved DAB setter vi pris på. All propagandainformasjonen som ikke er korrekt burde de derimot holde seg for gode til å spre. Slikt skaper bare større kløfter og steilere fronter, noe som gjør at debatten om teknologi og utbygging skygger for det viktigste; nemlig mulighetene innovasjon gir.

Fredriksens første argument er at radiolytterne får et betydelig større tilbud av rikskanaler. Dette er en sannhet som bare delvis er korrekt. Utbyggingen er organisert slik at det er NRK og de to riksdekkende kommersielle aktørene P4 og Radio Norge som har tilgang til nettet. Det betyr at disse aktørene står fritt til å lage nye kanaler, men konkurransen i radiomarkedet blir ikke større når nye aktører ikke slipper til.

Ved denne konstruksjonen har man fra en borgerlig regjering klart å sikre både den statsfinansierte kringkasteren og de to kommersielle mediehusene et «mini-monopol». Dette kunne vært unngått ved å gi andre tilgang i samme nett uten at de store aktørene har fortrinnsrett. Da ville det vært fri konkurranse og muligheter for et bredere tilbud til norske radiolyttere.

Statssekretærene viser også til alle andre land som bygger ut DAB og forsøker å skape en forståelse av at Norge ikke står alene. Listen han har satt opp over land som bygger ut DAB er lang og fin. Han unnlater å fortelle at av disse landene så er det bare Norge som slukker FM-nettet. De øvrige landene har valgfri distribusjonsform.

I et forsøk på å forsvare bredden i radiotilbudet viser statssekretæren til at lokalradio får lov til å forbli på FM og har fått forlenget sine konsesjoner med fem år. Han viser også til regjeringens tiltakspakke for at lokalradio kan bygge ut DAB. Igjen unnlater Fredriksen de viktige momentene i diskusjonen. For det første er det viktig å spørre hvor interessant det er for lokalradio å være igjen på FM-båndet når de store radioaktørene er på DAB. Bevegelse blant radiolytterne ved kanalsøk har det vært siden vi fikk flere kanaler på FM, og det har vært lokalradios mulighet til å konkurrere. Det er vel ingen i dag som tror at lytterne også skal bytte til FM-båndet for å søke frem en stasjon på en frekvens der hvis de finner hovedkanalene sine på DAB.

I tillegg har Kulturdepartementet stoppet muligheten for at lokalradio kan forbli på FM i de store byene. Her blir det tvungen slukking med argument om at lokalradio da kan stjele lyttere fra NRK og de andre rikskanalene. Det er i seg et paradoks at statssekretæren med sin partipolitiske tilhørighet begrenser den frie konkurransen og beskytter en statlig aktør. Hvis lytterne blir så fornøyd med DAB som Fredriksen tror så bør han jo heller ikke være bekymret for at lytterne ikke velger den nye teknologien.

I tillegg forklarer Fredriksen selv at det er dyrt med FM-distribusjon i Norge. Hvis det er dyrt for statsfinansierte NRK, så må det jo være enda mer krevende for små lokalradioer. Fredriksens tiltakspakke er jo bare en festtale uten reelt innhold. Utbyggingen av DAB-nettet for rikskanalene har kostet over en milliard. Den støtteordningen Fredriksen viser til er på ca. sju millioner til lokalradiobransjen, dvs. under en prosent av utbyggingskostnaden for riksnettet. Det sier seg selv at en god utbygging er en umulig oppgave for norske lokalradioer og gjør at det bare blir sporadiske initiativ der kvaliteten og stabilitet må vike. Dette vil igjen gi rikskanalene et betydelig konkurransefortrinn.

I sitt forsøk på å eksemplifisere debatten bruker Bård Folke Fredriksen jernbaneterminologi og henviser til forskjellen mellom vanlig jernbanespor og smalspor. Spørsmålet er nok om ikke statssekretæren i stedet bidrar til å kjøre debatten inn på et sidespor.

Twentyfirst Venture AS driver Radio Metro, The Beat og Rox.