FOKUSERER PÅ GLEDE: Marie Kondo ber deg kjenne etter om noe du eier gir deg glede når du skal velge ut hva du vil beholde. Men da hun uttalte seg om hvor mange bøker man burde ha, ble det bråk. Foto: AP / Scanpix
FOKUSERER PÅ GLEDE: Marie Kondo ber deg kjenne etter om noe du eier gir deg glede når du skal velge ut hva du vil beholde. Men da hun uttalte seg om hvor mange bøker man burde ha, ble det bråk. Foto: AP / ScanpixVis mer

Marie Kondo og ryddemetoden:

Det er litt skamfullt å være rotete

Men Marie Kondos nye tv-serie konsentrerer seg om glede mer enn skyldfølelse.

Kommentar

Det er litt skamfullt å miste kontrollen, eller legge for dagen en umiskjennelig mangel på oversikt. Kanskje er det derfor de fleste som har det rotete, også kjenner seg skyldbetynget. Siden et ryddig rom fremstår som slik det er ment å se ut, blir rotet et bevis på at det er en god avstand mellom slik du vil det skal være og slik det er – for gjester, men også for deg selv, hver gang du kaver rundt og prøver å huske hvor du la notatene du trenger om ti minutter. Ikke at dette noen gang har skjedd meg.

Kanskje er skyldfølelsen noe av grunnen til at mange som aldri hørte på foreldrene som kommanderte dem til å rydde rommet, nå adlyder oppryddingseksperten Marie Kondo. Kondos bestselger «Magisk opprydding» kom i 2014, og nylig ble serien der hun er magisk fe for overmannede familier, «Opprydding med Marie Kondo», lagt ut på Netflix.

Kondo har lys stemme og pikeaktig cardigan, men overbevisningen til en feltmarskalk. Hun insisterer på en bestemt prosess – skill ut det du vil kaste før du rydder, og ikke rydd rom for rom, men kategori for kategori. Bare slik vil du se hvor mye klær eller hvor mange papirer du faktisk har liggende. Nær sagt alle blir visst sjokkert over mengdene som hoper seg opp. Dette er ikke irrelevant i et land som Norge, der kvadratmeterne er dyre, men nye ting lett tilgjengelige. Det er fortærende lett å spontanbestille det skjørtet på Zalando etter to glass rødvin. Ikke at dette noen gang har skjedd meg.

Kondofrelste i bekjentskapskretsen sverger nå til hennes system med å lagre ting vertikalt, ikke oppå hverandre. De hevder at de er blitt mer klar over hva de faktisk har. Kanskje har suksessen også noe med å gjøre at Kondo mener at en gjenstand skal få deg til å føle glede for at den skal forsvare å beholdes. Slik blir det en prosess som skal minne deg om at du er glad i tingene dine snarere enn om den nagende forestillingen om at anstendige mennesker setter eiendelene sine tilbake på plass. Og vet hvor plassen er.

Likevel er det noe litt urovekkende ved mennesker som er for ryddige. Det menneskelige passer ikke alltid nemt inn i esker og hyller. I popkulturen er det ofte psykopatene som har plettfrie hjem, det være seg i Millennium-trilogien eller «Nattsvermeren». Og da en smilende Kondo sa i serien sin at du ideelt ikke burde ha mer enn tredve bøker, kom reaksjonene fossende. Iveren etter å rydde kan gjøre at den iboende forskjellen på det man eier blir borte, og det var mange som påpekte at boksamlingen deres ikke var en ansamling gjenstander, men et kart over livet deres.

Kondo selv, i et pent stykke jiujitzu, svarte at hun alltid vil at folk skal kjenne etter om tingene de eier vekker følelser i dem, og at når mange ble sinte over det hun sa, var det en følelse som ville bevisstgjøre dem om hva det var viktig for dem å eie. Men bak sinnet lå kanskje også en undertrykket sorg over at en håndfast bok er blitt en mindre betydningsfull gjenstand enn hva den var for få år siden. Og at de selv har gått fra å se på en bok som hellig til å kjenne en ubendig fristelse til å kaste en eseløret pocketbok i papiravfallet.

Ikke at det noen gang har skjedd meg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.