ÅPEN: Anita Krohn Traaseth er kjent som blogger og direktør i Innovasjon Norge. Men livet er ikke alltid solskinn.
Foto: Agnete Brun / Dagbladet
ÅPEN: Anita Krohn Traaseth er kjent som blogger og direktør i Innovasjon Norge. Men livet er ikke alltid solskinn. Foto: Agnete Brun / DagbladetVis mer

Det er lov å sove seg gjennom 17. mai

Alt var håpløst. 17. mai fikk situasjonen til å virke enda mer håpløs.

Meninger

17. mai 2003. Jeg våkner opp alene i leiligheten i Neuberggaten på Majorstua. Det er musestille. To og et halvt åringen min er hos sin far. Vi er nyskilt. Første 17.mai uten henne, og uten han jeg har vært sammen med siden jeg var 21 år. Men 17. mai skal feires, slik den alltid har blitt feiret.

Jeg husker ikke om jeg spiser frokost, om solen skinte den dagen. Jeg tar motvillig på meg Sunnmørsbunaden og går ut. Tom i blikket, uten energi. 100 meter ned i gaten snur jeg og går hjem igjen. Låser opp døren, og legger meg i sengen. Jeg våkner 18.mai, med bunaden på.

17. mai er familiens dag. Det er barnas dag. Det er en gledens dag. Men ikke for alle. Det kan være en uutholdelig dag for mange. Av årsaker vi aldri får vite. For noen er den vanskelig hvert år, for andre en sjelden gang, for enkelte kan det være den siste.

2003 var mitt år, året da jeg valgte å sove gjennom hele dagen. Nyskilt, fortvilet over å ikke ha datteren min hos meg, usikker på ny livssituasjon. Hadde vi tatt det rette valget? Var det slik jeg ville ha det resten av livet? En tom følelse uten familietilhørighet? Hva med datteren min? Feire 17. mai uten mamma? Hva slags situasjon hadde vi satt henne i så tidlig? Ville jeg noen gang finne fred med valget vi hadde tatt? Ville jeg noensinne etablere ny familie? Ville jeg klare å beholde leiligheten alene?

Alt var håpløst. 17. mai fikk situasjonen til å virke enda mer håpløs. Ingen energi til å smile, til å føle glede over dagen, til å klare å holde den ut med andre lykkelige venner og familiemedlemmer som ikke var skilt. Selv om det var 17.mai, så jeg valgte den bort. Helt bort. Aldri har jeg angret på det. Aldri siden har jeg sovet meg gjennom en 17.mai.

Det må være lov, i løpet av et liv, å velge å sove bort hvilken dag du vil, 17.mai eller 17.mars. Sover du bort 17. mai, er sannsynligheten stor for at du trenger det. Gjør du det, vil du sannsynligvis aldri glemme det. Det kan være en fin ting det også.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook