«Det er mer konkret og eksplisitt seksualitet i denne boka»

- Håper folk kommer i kontakt med sitt eget kjærlighetsliv, ikke med mitt, sier Hanne Ørstavik.

DRISTIG MØTE: Flyturen? Husker ikke. Da jeg kommer fram, har jeg sittet i femti minutter med ansiktet mitt som jeg bare vil ta av, slippe. Og nå skal jeg møte ham, og jeg ville være vakker, jeg ville stråle mot ham, skinne.», tenker hovedpersonen til Hanne Ørstaviks nye roman som tar flytet til Bergen for å treffe en mann. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
DRISTIG MØTE: Flyturen? Husker ikke. Da jeg kommer fram, har jeg sittet i femti minutter med ansiktet mitt som jeg bare vil ta av, slippe. Og nå skal jeg møte ham, og jeg ville være vakker, jeg ville stråle mot ham, skinne.», tenker hovedpersonen til Hanne Ørstaviks nye roman som tar flytet til Bergen for å treffe en mann. Foto: Kristin Svorte/DagbladetVis mer

Kjærlighetsmøter og sex er viktig i Hanne Ørstaviks nye roman. Det plager henne ikke hvis leseren tror hun skriver selvbiografisk.

- Jeg begynte å skrive boka i april for to år siden, sier Hanne Ørstavik som har skrevet sin ellevte roman.

Les utdraget fra boka.

Utdraget er åpningen av romanen «Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux», og romanen kommer i september på Oktober forlag.

- Skriveprosessen handler om så mye mer enn selve utskrivingen. En roman tar tiden fra jeg begynner til jeg er ferdig, men det betyr ikke at jeg skriver hver dag. Her var den mest intense skriveperioden i fjor sommer og høst.

Hun liker både tankeprosessen og den mer intense skriveperioden.

- Å være inne i et romanprosjekt er som å leve med en parallell fil, et annet nivå som jeg hele tiden har en åpning til. Det dukker opp bilder, situasjoner, en plutselig innsikt eller fornemmelser og da bare vet jeg at «det skal dit» i romanen. Det gir en fylde til alt, synes jeg, sånn at alt rommer også noe mer.

Franske landskap Romanen starter i Norge, med jeg-personen Ruth som leser noe kunsthistorikeren Johannes har skrevet, og setter seg på flyet til Bergen for å møte ham. Men mesteparten av handlingen foregår i den franske byen Bordeaux.

- Hvorfor er handlingen lagt til Frankrike?

- Jeg vet ikke. Jeg har også lurt på det. Men jeg fikk for meg et bilde fra en stor plass i Bordeaux, et foruroligende bilde av å bli slept i tau etter en hestevogn og noe med en giljotin, altså et bilde som handler om liv og død. Jeg kjente at bildet var en inngang til noe, og så begynte jeg å skrive for å finne ut hva. Og helt fra begynnelsen av visste jeg at bildet hadde med seksualitet å gjøre, og maktforhold, og utsatthet, uten at jeg kan si hvordan, det har med selve bildet å gjøre, med tonen i det. Hovedhandlingen i romanen begynner når Ruth går ut av taxien ved den plassen.

BOKHSLØSTEN: Hanne Ørstaviks nye roman kommer i september på Oktober forlag. Foto: Kristin Svorte/ Dagbladet
BOKHSLØSTEN: Hanne Ørstaviks nye roman kommer i september på Oktober forlag. Foto: Kristin Svorte/ Dagbladet Vis mer

Bordeaux er ikke en by hun kjenner spesielt godt.

- Jeg har bare vært i byen i tre dager på opplesningsbesøk i ulike bokhandlere.

Mens Ørstavik tidligere i forfatterskapet var kjent for å skrive om mer eller mindre skakkjørte familier der kommunikasjonen har opphørt, er den nye romanen rett og slett en kjærlighetsroman.

- Ja, det er en kjærlighetsroman. Ruth, jeg-fortelleren, er kunstner, og mannen hun møter, Johannes, er kunsthistoriker. Men romanen rommer også andre forslag, eller utkast, til kjærlighetsrelasjoner. Ruth og Johannes er i 40-50-åra, altså godt voksne, og deres relasjon blir speilet i et helt ungt kjærlighetsforhold, mellom Lily og Ralf som er 17 år. Romanen tar også opp kjærligheten mellom døtre og fedre, og den handler om møtet mellom to kvinner, Ruth og Abel, galleristen som er mamma til Lily.

Mange kjærlighetsmøter Ruth går mot Johannes på den lille flyplassen, etter at hun har fløyet over fjellet. Det unge paret, Lily og Ralf, går mot hverandre gjennom alléen langs kanalen.

-Ja, det handler om å møte, om å gå mot noen. Når er det mulig? Når blir kjærligheten virkeliggjort?

Synes du hovedpersonen din er modig når hun reiser til Bergen for å treffe en mann hun aldri før har møtt?

- Selve reisen, å dra til ham, er jo bare spennende! De er voksne og kjenner til hverandre. Det modige er jo det andre. Selve møtet. Å gå åpent fram mot et annet menneske, og ikke vite om du blir tatt i mot.

- Ja, hva skjer i kjærlighetsmøtet?

- Alt kan jo potensielt skje. Spørsmålet får meg til å tenke på det Olav H. Hauge sier i det diktet, den draumen me ber på, at noko vidunderleg skal skje, og noko me ikkje har visst um. Jeg tror virkelige møter er det vi drømmer om og lengter etter mest av alt. Vi lengter etter å få folde oss ut, bli alt vi er. Og det er jo det mest forferdelige av alt, når det ikke skjer. Når en ikke blir tatt i mot. Avvisningen. Allerede fra det nyfødte barnet som ser og ser inn i morens øyne. Sånn ser vi inn i en annens øyne: «Vil du ha meg, kan jeg finnes her? »

Mer sex Det er også mer seksualitet i boka enn i tidligere romaner.

- Ja, det er mer konkret og eksplisitt seksualitet i denne boka. Det begynner med lyst og en lett lekenhet, men gradvis blir det mørkere og mer fortvilet, særlig for Ruth. I romanen sier hun: «Den jeg elsker vil jeg elske med». Mens Johannes sier at han elsker henne, men han vil ikke elske med henne. Samtidig er han veldig opptatt av sex, han sier han har et pornografisk begjær, for ham handler ikke seksualitet om nærhet. Ruth gjør diverse ting for å forsøke å forstå alt dette, både hos ham og i seg selv. For å få noe av det hun trenger og for å finne måter å være nær Johannes på.

Ingen nøkkelroman At Ørstavik og historiker Nils Rune Langeland har vært et par, er offentlig kjent, særlig etter at de skrev en kronikk i Aftenposten sammen til 8. mars om «Kroppens lengt etter sann kjærleik» om seksualitet, politikk og ensomhet. Det kan være nærliggende å tenke at de møttes etter at den ene hadde lest noe den andre hadde skrevet og sendt en sms.

- Du spør altså om romanen har selvbiografiske trekk?

- Ja, er det en selvbiografisk roman?

- Jeg har akkurat hatt et essay i Morgenbladet som heter «Hvorfor jeg ikke skriver selvbiografiske romaner». Denne er heller ikke det. Men folk får tenke som de vil. Håpet er jo at en kommer i berøring med sitt eget kjærlighetsliv under lesningen, og ikke med mitt.

KJÆRLIGHET: Hanne Ørstaviks nye roman er en kjærlighetsroman der selve kjærlighetsmøtene er sentrale. Og seksualiten er både leken og destruktiv.
KJÆRLIGHET: Hanne Ørstaviks nye roman er en kjærlighetsroman der selve kjærlighetsmøtene er sentrale. Og seksualiten er både leken og destruktiv. Vis mer