IKKE I MÅL: Det er all grunn til å glede seg over resultatene fra Læringsprosjektet, men målet er ikke nådd før alle barn og unge i barnehage og skole har et trygt og godt læringsmiljø, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
IKKE I MÅL: Det er all grunn til å glede seg over resultatene fra Læringsprosjektet, men målet er ikke nådd før alle barn og unge i barnehage og skole har et trygt og godt læringsmiljø, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

Debatt: Skole

Det ER mulig å redusere mobbing i skolen!

Nye tall viser at i samtlige skoler som har deltatt i Læringsmiljøprosjektet, har andelen elever som opplever mobbing gått ned. Det går altså an å redusere mobbing i skolen.

Meninger

Dagsrevyen hadde 12. september et innslag der forskning igjen viser at vi ikke lykkes med å redusere mobbetallene. Dette til tross for at vi nå, mer enn noen gang, har mye kunnskap og forskning på området. I tillegg har det vært mye oppmerksomhet og ulike innsatser på feltet.

De siste åra har det blitt forsket mye på mobbing, både i Norge og internasjonalt. Vi vet mye om mulige motiver for mobbing, risikofaktorer, konsekvenser av å bli mobbet, og tiltak og strategier for å avdekke, stoppe og forebygge mobbing. Likevel lykkes vi ikke med å redusere tallene og gjøre hverdagen bedre for barn og unge.

Professor Sigrun Ertesvåg på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger skriver i en kronikk i Aftenposten 14. oktober at en årsak til at mobbetallene ikke går ned kan være at vi ikke i stor nok grad bygger arbeidet på kunnskapsbasert forskning om hva som virker i arbeidet mot mobbing. Problemet er ikke at vi ikke har nok kunnskap om hva vi skal gjøre. Problemet er at vi ikke i tilstrekkelig grad benytter denne kunnskapen i praksis.

Kunnskapsdepartementet publiserte 1. november en evaluering av Læringsmiljøprosjektet, som er en del av regjeringens nasjonale satsing for å redusere mobbing ved skoler som har hatt høye mobbetall over tid. Evalueringen, som er gjort av NTNU Samfunnsforskning, viser at skoler som deltar i prosjektet får en signifikant reduksjon i antall elever som oppgir at de blir mobbet på skolen. Dette er hovedfunnene i evalueringen:

1. Andelen elever som opplever mobbing har gått kraftig ned ved samtlige skoler

2. Skolene er blitt bedre til å avdekke og løse mobbesaker.

3. Kommunen og skoleeierne opplever at de er blitt bedre til å følge opp skolenes arbeid med mobbing.

4. Foreldre og elever har blitt mer bevisste på betydningen av læringsmiljø.

Læringsmiljøprosjektet drives av Utdanningsdirektoratet og første pulje startet i 2013. Målgruppen var skoler som hadde hatt høye mobbetall over tid. Prosjektet er nå inne i sin fjerde pulje og hittil har ca. 140 skoler deltatt. Skolene i prosjektet får tett oppfølging, opplæring og veiledning av veilederteam i en toårs periode. Veilederteamene består av fagpersoner fra Læringsmiljøsenteret og utvalgte ressurspersoner fra praksisfeltet.

Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger er ansvarlig for det faglige innholdet i arbeidet veilederne gjør i skolene.I 2016 ble barnehager med i prosjektet, men da som en forebyggende innsats. Rapporten omhandler bare arbeidet i skolene.

Prosjektets temaer, i tillegg til avdekking og stopping av mobbing, er forebygging, inkludering og videreføring av prosjektet.

I tillegg til det konkrete arbeidet i mobbesaker får rektorer og lærere opplæring i relasjonsbygging, klasseledelse, rehabilitering av et klassemiljø etter en mobbesak og etablering av strukturer og strategier som sikrer en god praksis og videreføring av arbeidet. Et inkluderende klasse- og skolemiljø hvor de voksne er opptatt av å utvikle felles verdier og holdninger er sentralt for å oppnå en skolehverdag uten mobbing og krenkelser.

Veilederne besøker skolene to ganger pr. semester, og gir veiledning til en arbeidsgruppe ved skolen. Hvert semester inneholder en fagdag for alle ansatte med relevante temaer.

Mellom veiledningene jobber de ansatte med oppgaver knyttet til det faglige innholdet, utprøving av ulike metoder for å avdekke og stoppe mobbing, og refleksjoner og diskusjoner på team og i helt personale. Det faglige innholdet er basert på kunnskapsbaserte, utprøvde metoder som har vist seg å ha effekt.

Prosjektet vektlegger betydningen av at ledelsen på flere nivåer involverer seg. Både rektor og skoleeier er tett på arbeidet. PP-tjenestene er i de fleste kommunene også aktive deltakere.

NTNUs rapport viser at skolene i prosjektet reduserer mobbetallene i prosjektperioden.I tillegg reduseres tallene ytterligere etter at prosjektet er avsluttet.

Dette tyder på at disse skolene gjennom ny kunnskap endrer sin praksis og klarer å få endringene til å bli en del av den daglige praksisen.

Opplæringslovens kap. 9A fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette forutsetter at ansatte i skolen vet hva de skal gjøre for å avdekke mobbing, stoppe mobbesituasjoner og følge opp både den som blir utsatt for mobbing og de som utsetter andre for mobbing og krenkelser.

Prosjektet vektlegger betydningen av å involvere elever og foreldre i arbeidet for å øke bevisstheten og endre holdninger hos disse gruppene også. Mobbing er mer enn det som skjer mellom dem som er direkte involvert. Mobbing skjer i en kontekst hvor det er viktig at man setter inn innsats på flere nivåer og ansvarliggjør og bevisstgjør alle involverte.

Foreningen Mobbing i Skolen publiserte rapporten på sin Facebook-side og stilte spørsmålet: «Er vi virkelig i ferd med å knekke mobbekoden?» Det er for tidlig å si noe om det, men denne evalueringen viser at når vi tar i bruk den kunnskapen vi har på en systematisk og langsiktig måte, får vi effekt.

Det er all grunn til å glede seg over disse resultatene men ingen grunn til å ikke intensivere innsatsen. Målet er ikke nådd før alle barn og unge i barnehage og skole har et trygt og godt læringsmiljø. Den gode nyheten er at vi gjennom dette prosjektet viser at målrettet, kunnskapsbasert innsats over tid, reduserer og forebygger mobbing.