MÅ SKAFFES JOBBER: President i Røde Kors, Sven Mollekleiv, hilser på flyktninger under et besøk hos Politiets Utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix
MÅ SKAFFES JOBBER: President i Røde Kors, Sven Mollekleiv, hilser på flyktninger under et besøk hos Politiets Utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Foto: Fredrik Varfjell / NTB ScanpixVis mer

Det er nå dugnaden begynner

Det viktigste nå er å sette flyktningene i stand til å lykkes på arbeidsmarkedet.

Meninger

Den siste måneden har over 2000 mennesker søkt asyl i Norge hver uke. Prognosene tilsier at det vil komme 30- 40000 asylsøkere til landet vårt i 2015, og like mange i 2016.

De fleste vil være hos oss i lang tid, mange resten av livet. Det er vårt ansvar som samfunn, organisasjoner og medmennesker å gjøre vårt for at disse lykkes i det norske samfunnet. Arbeid og utdanning er helt avgjørende for integrering og inkludering. Arbeidslinja er fundamentet for den norske velferdsstaten, og denne linja må bestå. Vårt viktigste perspektiv og oppgave framover må derfor være hvordan vi best mulig skal legge til rette for at flyktningene får brukt sine ressurser og kompetanse i arbeidslivet.

Det er nå vi må starte planleggingen av hvilke konkrete grep som må tas når flyktningene skal ut i det ordinære samfunnet. Det vil kreve betydelig innsats fra myndighetene, arbeidslivet og resten av det sivile samfunnet.

Det er dette som er den virkelig store dugnaden.

Flyktningene skal konkurrere om de samme jobbene som andre, og det i ei tid da ledigheten fortsatt er høy i mange deler av landet og stadig flere unge faller utenfor arbeidslivet. Det er utfordrende. Selv om situasjonen er ekstraordinær, og kanskje nettopp derfor, må løsningene være forankret i den norske modellen og trepartssamarbeidet. YS tror på likebehandling, der alle som står utenfor arbeidslivet gis samme tilgang til virkemiddelapparatet basert på egne behov og utfordringer. Dette innebærer også at de samme rettighetene og pliktene skal gjelde alle. Vi advarer regjeringen mot å ensidig foreslå ytterligere oppmyking av adgangen til å ansette midlertidig, svekke oppsigelsesvernet eller gjøre andre endringer i arbeidsmiljøloven under påskudd av flyktningsituasjonen. Vi vil ikke ha et A- og B-lag i arbeidslivet, men sørge for at alle får samme muligheter. Det viktigste nå er å sette flyktningene i stand til å lykkes på arbeidsmarkedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å få dette til må vi først og fremst bruke det offentlige virkemiddelapparatet aktivt, blant annet gjennom å:

• Styrke språkopplæringen. Språk er forutsetningen for å komme inn på arbeidsmarkedet.

• Legge til rette for at språkopplæring kan gjøres i kombinasjon med fagopplæring

• Flyktningenes formal- og realkompetanse må kartlegges tidlig. Godkjenning og konvertering av denne kompetansen må prioriteres.

• NAV må tilføres ekstra ressurser. Antall tiltaksplasser økes, og lønnstilskudd brukes hyppigere og smartere.

• Styrke voksenopplæringen, med vekt på opplæring og utdanning tilpasset samfunnets behov.

I den økonomiske politikken må sysselsetting fortsatt være hovedprioriteringen i årene framover. Mer penger til kommunene og styrket offentlig utbygging og vedlikehold vil både skape arbeidsplasser på kort sikt og vekst på lang sikt. Andre foreslåtte satsinger må derfor utsettes. Da trenger vi framsynte politikere. Prioriterer vi feil pådrar vi oss store utfordringer på sikt, både i økonomien og på arbeidsmarkedet. Klarer vi ikke å møte utfordringen vi nå står overfor, risikerer vi varig høy ledighet, og at flyktninger utnyttes gjennom sosial dumping og svart arbeid.

Som part i arbeidslivet må vi også prioritere og drøfte nye løsninger og tiltak, og hvordan vi kan bidra. Arbeidet er allerede i gang. Det er her den norske modellen kommer til sin rett.