Vi har bursdag på samme dag, EU og jeg. 25. mars fyller EU 60 år. Jeg er tre år eldre. Både Europa og EU var langtvekkistan i barndomsårene i Gudbrandsdalen. Men unge år formet en drøm om fred og samarbeid i Europa.
Bestefar – småbrukeren og Ap-mannen – inspirerte og var nok med og viste meg vei. Hans europeiske visjon ble min visjon. Fred og samarbeid. Den bar igjennom EF-debatten i 1972, selv ennå for ung til å avgi stemme.
Den fulgte meg videre i politikkens ungdomsår på 1980-tallet og inn i nye debatter inn mot 1994 og EU-avstemningen. Videre til aktive år i Europabevegelsen. Drømmen må ikke briste nå.
Det dundrer og braker i Europa. Det er vår tid. EU-samarbeidet må ikke knuses. Det er nå vi må stå sammen. Møte de motbydelige kreftene som igjen truer. Møte dem sammen. Gi dem motstand. Nasjonalismen og proteksjonismen – enten de trer fram i fransk, britisk, tysk, ungarsk eller norsk drakt. Kreftene som vil bygge opp nye murer, stenge grenser, kvitte seg med arbeidsinnvandrere. Bare ha nok med seg selv. Være seg selv nok, som Peer Gynt.
Jeg er redd. Jeg frykter disse mørke kreftene. Kreftene som vil splitte og herske. Rasere det samarbeidet som møysommelig er bygget opp over 60 år.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger