MISTER MINISTER: Per-Willy Amundsen, fotografert i rollen som justis- og beredskapsminister i fjor.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
MISTER MINISTER: Per-Willy Amundsen, fotografert i rollen som justis- og beredskapsminister i fjor. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Det er noe grunnleggende mistenkelig ved politikere som kan skru av og på meningene sine

Per-Willy Amundsens av og på-knapp.

Kommentar

KNIPS! Så var Per-Willy Amundsen blitt justisminister. Etter endt prøvetid som musestille statssekretær for Jan Tore Sanner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ble Amundsen i desember 2016 jekket opp til bordkanten ved kongens bord.

Borte var alle gamle standpunkter og oppsiktsvekkende uttalelser. Vekk var alle meninger som - hvis han gjentok dem som minister - ville ha gjort ham umulig i regjeringskollegiet. Alt var borte. Som ved et trylleslag, eller for å bruke en mer jordnær sammenlikning; som om hele Amundsens søkehistorikk var slettet. Han understreket det selv også, med et forsonende smil. «Jeg er ingen privatpraktiserende statsråd».

Pressekorpset lurte naturligvis på om han fortsatt mente det var behov for et nytt korstog, at klimaendringer ikke er menneskeskapte eller at muslimer er late.

- Vil du ikke skuffe velgerne dine nå, spurte Aftenpostens utsendte.

«Det synes jeg er en morsom måte å formulere spørsmålet på», parerte Amundsen – og la veslevoksent til: «Når du er statsråd, er det regjeringens politikk du skal gjennomføre».

NÅ ER IKKE Amundsen lenger statsråd. Om noen trodde tida i regjeringsapparatet hadde ført til en slags personlighetsutvikling, tok de feil. For knips, så var han tilbake i godt, gammelt slag. Frp-eren har gått rundt i fri dressur i Stortinget siden januar, og gjort sitt beste for å fylle opp igjen den slettede søkehistorikken.

Siste hakk i beltet fikk han denne uka, da han skrev på sin Facebookside at det «har blitt for lett å få sykmelding dersom verbal korreks fra sjefen kvalifiserer som "diagnose".»

Det har blitt for lett å bli justisminister, lød responsen i sosiale medier.

VALGBOD: Se debatten mellom Hadia Tajik (Ap) og justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) her. Vis mer

Det er kanskje litt for lett å slutte, også.

SIDEN HAN GIKK av har Amundsen ikke bare sluttet å representere regjeringen - han går gjerne på tvers av den. Både i tone og praktisk politikk.

I juni gikk han ut mot statsminister Erna Solberg, som hadde gitt uttrykk for at Norge ville være med på å samarbeide om EUs interne fordeling av flyktninger. Dette ville ikke Amundsen være med på.

22. juli benyttet han anledningen, og dagen, til å skrive på sin Facebookside: «Jeg forbeholder meg retten til å ytre at folkevandringen fra muslimske land bør opphøre.»

En uttalelse som kanskje sådde kimen til sparket mot sykmeldte Abid Raja denne uka. Raja var nemlig freidig nok til å si at Per Sandberg hadde mye å lære Amundsen, etter at Sandberg sto fram med å ha funnet kjærligheten med en iraner og muslim.

Denne høsten har han også posisjonert seg som sterkt kritisk til EØS - en pilar i norsk utenrikspolitikk, og skeptisk til «globalismen» - et begrep han har stjålet fra Trumps tidligere rådgiver Steve Bannon og hans like.

Det er selvsagt et trekk ved Frp-ere som går inn og ut av regjeringen Solberg, at de justerer kursen littegrann og benytter seg av slingringsmonnet i den såkalte «solbergske parlamentarismen». Men ingen i nærheten så markant som Per-Willy Amundsen. Det er mindre enn ett år siden han satt som justis- og beredskapsminister. Den politiske avstanden til rollen må nå likevel regnes i lysår.

DET VIRKER SOM Amundsen har et helt uforpliktende forhold til hva han til enhver tid står for i offentligheten. Det er noe annet enn rolleforståelse, han har trådt inn og ut av diamentralt forskjellige personligheter. Det er uttrykk for en kynisme, og et forhold til politikk, som det er rart at ikke også hans egne reagerer sterkere på. Han må gjerne ha meningene sine, men hvilke er det egentlig? Noen kaller som kjent alltid en spade for en spade. Amundsen er en spade i det ene øyeblikket, så en teskje. Før han forvandler seg til en spade igjen.

Det virker som Per-Willy Amundsen er utstyrt med en av og på-knapp, som han kan trykke på akkurat som det passer ham. Det bør ikke få danne presedens. Neste gang noen skrur av knappen sin på vei inn på statsrådkontoret, bør alle følge nøyere med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.