Det er noen som mangler

I Total Guitar Magazine har lesere og gitarnotabiliteter kåret verdens beste gitarister. Fra ei liste som omfattet 440 navn, har de skåret det hele ned til de 20 beste. Altså historiens 20 beste rockgitarister.

Jimi Hendrix topper, ikke uventet, kåringen. Så følger Jimmy Page, Eric Clapton, Slash og Brian May. Vi leiter fort nedover lista og sitter med en følelse av at noen er glemt, noen som har satt spor etter seg i musikkhistorien, med klassiske riff. Noen som har dannet skole og bidratt med viktige utgivelser som for all tid har beriket rocken.

  • Hvor er Keith Richards' navn på lista? Mannen som sover med gitaren på magen, mannen som komponerte «Satisfaction» mens han sov, figurerer ikke på lista.
  • Sinne blir til resignasjon, frustrasjon blir til overbærenhet. Ja vel, når verken Richards eller Mick Ronson, David Bowies gitarist fra og med «Hunky Dory» til «Pin-Ups», er med på lista, da sier det mer om dem som har stemt enn om disse to gitaristene.
  • Ronson, mannen hvis sjelfulle gitarspill og fantastiske strykerarrangement bidro til å gjøre «Hunky Dory», «Ziggy Stardust» og «Aladdin Sane» til rockklassikere, er ikke med på lista. Geniet fra Hull, som døde i 1991, produserte også Lou Reeds «Transformer» og Iggy Pops «Raw Power» sammen med Bowie. Ikke verdig en plass på lista over de 20 største?
  • Når overbærenheten igjen viker plass for sinne, og nysgjerrigheten seirer, slik at jeg må vite mer om hvordan denne lista er kommet i stand, kommer overraskelsen. Redaktøren i Total Guitar Magazine forklarer: - Det som er fint med denne lista, er at den ikke er en eller annen musikkanmelders mening. Disse karene (på lista) er kanskje ikke hippe ut fra en anmelders synspunkt, men de er de raskeste, mest larmende og mest spennende gitarspillere innenfor rocken, uttaler redaktør Scott Bowley.
  • Selvfølgelig er det slik det være. Hurtighet skal vektlegges framfor kvalitet og dyktighet. Lydstyrke må telle mer enn innlevelse og sjel. Det er absurd lesning, spesielt i et blad som leses av så mange gitarister. Kanskje gitaristene rett og slett bør slutte å lese bladet? I hvert fall bør de holde seg for gode til å delta i kåringer hvis målsetting er å kåre de hurtigste og mest larmende strengerytterne.
  • Ronson og Richards er forresten i godt selskap. De har utelatt Pete Townshend på lista også. Phil Manzanera likeså. Og når redaktøren forklarer hvorfor det ikke fins noen kvinnelige gitarister på lista, blir det morsomt. - Jentene er ikke så konkurranseminded som gutta, sier han. Men redaktør Bowley bør absolutt få konkurranse. Eller avløsning.