SAMVÆR: Å få redusert kontakt og å bli fjernet som far fra barnets liv, oppleves av en del fedre som en form for psykisk vold og trakassering, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
SAMVÆR: Å få redusert kontakt og å bli fjernet som far fra barnets liv, oppleves av en del fedre som en form for psykisk vold og trakassering, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Samværsrett

Det er nok mange fedre som kunne stemme med i et «me too»!

Hvor mange skilte fedre har ikke opplevd at eksen har brukt sin makt over fellesbarnet som middel til hevn, straff eller for å oppnå fordeler?

Meninger

Ikke bare menn i politikk og næringsliv har makt som de misbruker. Mange kvinner er i maktposisjon og trakasserer menn seksuelt. De kalles mødre.

Seksuell trakassering kan være fysisk, verbal og ikke verbal. I henhold til likestillingsloven §8, er trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering forbudt. Det er to litt forskjellige ting som altså nevnes i samme setning i loven. Med trakassering på grunn av kjønn menes, ifølge loven, handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Underforstått: Man rammes i kraft av sitt kjønn. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som rammes.

Camilla F. Pettersen
Camilla F. Pettersen Vis mer
Øivind Østberg
Øivind Østberg Vis mer

I motsetning til kampanjen «#metoo», som har fått en enorm oppmerksomhet, har vi aldri sett noen offentlig kampanje mot den typisk kvinnelige form for seksuell trakassering eller trakassering på grunn av kjønn.

Det finnes kvinner som er i en maktposisjon og trakasserer menn. Hvor mange skilte fedre har ikke opplevd at eksen har brukt sin makt over fellesbarnet som middel til hevn, straff eller for å oppnå fordeler?

Det er nok mange fedre som kunne stemme med i et «me too»! Denne type trakassering spenner over et vidt spekter av handlinger av høyst varierende grovhet: Fra tilbakehold av barnet til systematisk samværssabotasje over mange år, eller som i ytterste fall innebærer total utstøtelse av far og fars familie fra barnets liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen samværssabotører har blitt hengt ut på avisenes forsider. Ingen har måttet stå fram på tv og fortelle med sorgfull mine at de forstår hvor uakseptabel deres opptreden har vært, og at de tar alt «på sin kappe». Ingen mor har tapt stilling eller sosial anseelse for å hindre et barn fra kontakt med faren sin.

Mødre har i de aller fleste tilfeller makten over barnet etter samlivsbrudd. Norsk lovgiving og rettspraksis opererer med et prinsipp om likeverdig ansvar og rettigheter i forhold til felles barn under samlivet. Men ved samlivsbrudd erstattes prinsippet om likeverdighet med et prinsipp om ubalanse, der barnet blir boende hos én, som oftest mor, som også gis det meste av den daglige beslutningsmyndighet over barnet. For eksempel til å flytte hvor hun vil i landet med barnet.

Å få redusert kontakt og å bli fjernet som far fra barnets liv, oppleves av en del fedre som en form for psykisk vold og trakassering. Fedre får redusert tid med barna sine, mindre mulighet til å ha innvirkning på oppdragelse og oppvekst, og vurderes i praksis å være mindre betydningsfulle som foreldre.

En særdeles utspekulert og alvorlig variant av trakassering av menn er falske anklager om vold og incest framsatt av en eks i et bevisst forsøk på å sverte og frata ham enhver kontakt med sitt barn. Å falskt bli tillagt en avvikende seksuell legning, vil oppleves som spesielt stigmatiserende og fratar en mann enhver ære og verdighet som menneske.

Denne formen for trakassering må kunne la seg kategorisere som en form for seksuell trakassering, og ikke bare kjønnstrakassering som menn rammes oftere av.

Falske anklager om vold og overgrep rammer på en helt annen og mer inngripende måte enn andre typer påstander man kan risikere å utsettes for.

Falske anklager har i mange tilfeller ført til at fedre opplever at rammene i livene deres rives vekk i løpet av kort tid. Falske anmeldelser er forbudt i henhold til straffeloven, men av en eller annen grunn er det slik at det praktisk talt aldri reises straffesak mot kvinner på slikt grunnlag.

I likhet med dem som utøver seksuell trakassering, anser samværssabotørene selv at de ikke gjør noe galt. Det er helt naturlig at de setter mannen litt på plass hvis han har oppført seg – etter deres mening – upassende.

Da er det greit å avlyse samvær. Slik hverdagstrakassering er noe menn bare skal avfinne seg med. Når det gjelder den årelange samværssabotasjen, vil den alltid begrunnes med at far ikke er egnet, ikke interessert eller at han er direkte skadelig for barnet å ha kontakt med (hvilket han i enkelte tilfeller er, men det er ikke disse som er vårt tema her).

De største taperne i slike saker er barna, som frarøves en god forelder. Fedre har erfart at rettsapparatet sjelden trekker den konsekvens av samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring at omsorgen for barna overføres til den andre forelder. Desto mer gledelig å oppleve at Agder lagmannsrett gjorde nettopp dette i en dom like før jul.

Mange menns største frykt er å havne i «uløkka» som fedre. Enkelte menn velger å ikke bli fedre, rett og slett på grunn av frykten for å havne i en slik posisjon.

Offentlige utskjemming har vist seg å fungere med enorm effekt på trakassering utøvd av menn. Denne type utskjemming er fraværende når det gjelder trakassering utøvd av kvinner. Den synes ikke å være skambelagt. Og dette til tross for at den burde være det i aller høyeste grad, fordi den ikke bare rammer den voksne part, men på enda verre måte den uskyldige og svake part, nemlig barnet – som ifølge våre lover er berettiget til den høyeste grad av offentlig beskyttelse.

Vi snakker om et alvorlig samfunnsproblem. Men hvor er mediekampanjene? Hvor er den offentlige debatt? Hvor er politikernes engasjement?

Vi har visst et langt stykke å gå på veien mot likestilling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook