Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Mammapolitiet

Det er nok «momshaming» nå

Skylden legges på kvinnene.

MAMMAHETS: Da jeg som tobarnsmor ble utnevnt til konstituert statsråd bare fire og en halv måned etter fødsel, kom det reaksjoner. Jeg fikk høre at jeg var en dårlig mor, og at jeg satte jobb foran barn og familie, skriver barne- og familieministeren. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
MAMMAHETS: Da jeg som tobarnsmor ble utnevnt til konstituert statsråd bare fire og en halv måned etter fødsel, kom det reaksjoner. Jeg fikk høre at jeg var en dårlig mor, og at jeg satte jobb foran barn og familie, skriver barne- og familieministeren. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Det er altfor mange som har meninger om hvordan familier skal organisere sine liv. Det går først og fremst ut over kvinner. Uansett hvilket valg kvinner tar er det noen som mener de vet bedre.

Hvorfor ammer hun så kort, ikke i det hele tatt, eller så lenge? Hvorfor er hun tilbake på jobb allerede, eller hvorfor er hun hjemme med barna med kontantstøtte, eller har gått ned i stilling? Det er vanskelig å stole på seg selv oppi det hele når alle skal ha en mening om hvilke valg man tar.

image: Det er nok «momshaming» nå

Dette er momshaming. Skylden legges på kvinnene.

Da jeg som tobarnsmor ble utnevnt til konstituert statsråd bare fire og en halv måned etter fødsel, kom det reaksjoner. Jeg fikk høre at jeg var en dårlig mor, og at jeg satte jobb foran barn og familie. At nattamming ikke kunne kombineres med en statsrådsjobb. Da jeg i Dagbladet fortalte om mine opplevelser, kom det nok en gang reaksjoner.

Samtidig vet jeg at mange kvinner opplever et press om å skulle begynne å jobbe altfor tidlig etter fødsel. Det å jobbe heltid, og ha barnet i barnehage fra første mulighet, er normen og idealet som skal følges.

Men det å få barn er ikke helt ukomplisert. Flere forteller historier om at de har blitt så utslitt av nattevåk, amming og arbeid at man møter veggen og vurderer om man må sykmeldes.

Jeg vet så inderlig godt at å begynne å jobbe etter 4,5 måneder ikke er noe ideal i seg selv. Svangerskap, fødsel og barseltid er ulike – fra kvinne til kvinne og fra svangerskap til svangerskap.

Med mitt første barn tok det lang tid før jeg var klar for å gå tilbake i jobb. Jeg var ikke oppe og nikket noen dager etter fødsel, tvert imot. Da var det riktig for meg å vente lenger med å gå tilbake i jobb.

Dette viser bare nok en gang at det er kvinner og familiene som kjenner sin egen situasjon, sine behov og sin kapasitet best.

Istedenfor å gi kvinner dårlig samvittighet overfor valgene de tar, må vi heie frem de som tar på seg lederoppgaver og gjør karriere. Samtidig må vi også heie frem mammaer og pappaer som tar andre valg for seg selv og sin familie. For eksempel ved å være litt lengre hjemme med barna når de er små, eller gå ned i stilling.

Kvinner møter helt andre forventninger enn menn. Altfor ofte er det noen som tar valg for kvinnene. I diskusjoner om lederstillinger, utnevnelser eller nominasjoner har jeg hørt uttalelser som «Hun har jo nettopp fått barn, så hun er nok ikke interessert i en lederstilling nå» eller «hun er ung og skal nok snart stifte familie».

Når hører vi slike uttalelser om menn? Det ligger nok et stort ønske om omsorg i slike uttalelser. Men resultatet blir at andre tar valgene for den det gjelder. Selv er jeg glad for at ikke Kjell Ingolf Ropstad tenkte slik da han skulle finne sin vikar. Han spurte meg uavhengig av livssituasjon, og lot det være opp til meg og familien min å ta avgjørelsen om jeg ville avbryte permisjonen.

Jeg er stolt av at vi i Norge har politiske tiltak som støtter opp om familienes valgfrihet. Når man velger å ta ut ulønnet permisjon i en periode for å være hjemme med barn i småbarnsfasen får det gjerne store konsekvenser for familieøkonomien.

At vi har økonomiske ordninger som kontantstøtten, som gir noe kompensasjon, er helt avgjørende for at familiene skal kunne ha et reelt valg.

Å investere i familien er å investere i et godt samfunn. Vi må se og støtte opp om familienes behov, ikke presse familiene til å tilpasse seg andres forventninger.

Vi skal legge til rette for at familiene skal kunne velge det som passer dem, uten å høre at valget de har tatt er feil. Uavhengig av om det betyr at mammaen går raskt tilbake i arbeidslivet, eller om man velger en lang permisjon, kontantstøtte eller deltid.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!