Nøysomhet. Smak litt på det ordet. Det klinger gammelmodig og kjedelig. Ikke noe som virker som en hyggelig og tiltalende måte å leve på. Oldemor var nøysom. Nøysomhet framkaller indre bilder av middager kokt på en spiker. Stoppede sokker på føttene, lappede knær på buksa. Noe fattigslig over selve livet.

Dette rimer svært dårlig med dagens elleville forbrukersamfunn. Vekst, vekst, vekst ropes det fra næringsliv og politikere i kor. Det er ingen plass for nøysomhet lenger. Det er vel nærmest et skjellsord, noe som rokker ved vår moderne levestandard og evnen nasjonen har til videre vekst og enda mer velstand. «For du vil vel ikke at godene forsvinner» er riset bak speilet hver gang noen prøver å snakke om mindre vekst.

Heldigvis er det et annet ord som ikke har fullt så mye negativ bagasje. Nok. Dette ordet kan vi fremdeles omfavne, selv om noen kontekster ikke er fullt ut positive. Vi kan finne på å slenge ut et «nå får det være nok!», eller «nå er det nok». Men likevel, på tross av disse små negative utfallene er «nok» fremdeles et ord som fungerer.

Nok er faktisk et aldeles nydelig ord, for det rommer alt vi trenger å tenke på i hverdagen. Den kommersielle motsatsen til nok er mer. Mer er en form for vekst, så alle ønsker å selge oss stadig mer. Mer av alt. Men vi kan faktisk si nok. Det er nok nå. Nok kjøping. Nok forbruk. Nok av alt dette som ikke fungerer for klimaet.