DYRE: Monarkiet koster skattebetalerne 300 millioner kroner i 2015. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
DYRE: Monarkiet koster skattebetalerne 300 millioner kroner i 2015. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Det er på tide å få vite hva kongehuset bruker pengene våre på

Kongelig pengebruk krever folkelig innsyn. Kongehuset bør inn under offentlighetsloven.

Vi har et svindyrt kongehus i Norge. Den norske kongefamilien er blant Europas dyreste monarker i drift, og koster langt flere skattekroner enn sine royale kolleger i Sverige og Danmark. Bare i 2015 koster monarkiet oss 320 millioner kroner. 

320 millioner kroner, altså. I året. Det er mye penger, og det er dine og mine penger.

Vi bør få vite hvordan kongehuset bruker disse millionene, men det får vi ikke. Og vi bør ha mulighet til å bedre å ettergå grensene mellom den private og den offentlige sida av kongefamilien, men det har vi ikke.

Slottets kommunikasjonssjef kan skryte av åpenhet så mye hun vil, men kongefamilien åpner bare de dørene den selv ønsker. Resten forblir låst, med nøkkelknippet kastet langt ut på det kongeblå havet.  

Det er problematisk. En viktig regel i ethvert bærekraftig demokrati er åpenhet rundt hvordan skattebetalernes penger brukes. Du har rett på å vite hva staten gjør med 36 prosent av lønningslippen din, og kostnadene knyttet til monarkiet bør ikke være noe unntak. Det er tross alt dine penger i utgangspunktet.

I 2015 skal ikke noe del av offentligheten være hevet over innsyn og ettergang - spesielt ikke en institusjon bygget på nedarvet posisjon, status og privilegier. Fordi nordmenn ikke kan velge våre statsoverhoder, vi bare får dem i fanget, er åpenhet rundt kongefamilien spesielt viktig. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor, fordi kongehuset vårt er så dyrt og fordi åpenheten rundt monarkiet er mangelfull, gjør Pressens offentlighetsutvalg rett når de nå krever at kongehuset omsider underlegges offentlighetsloven. Den gir innsynsrett i virksomheter som drives av offentlige forvaltningsorganer, og det bør være en selvfølge at kongehuset også inkluderes i loven. Det er en lovendring på overtid, men heller sent enn aldri. 

Kanskje burde man også problematisere den royale pengebruken ytterligere: Er 42 millioner til drift av Kongeskipet virkelig klokeste bruk av allmuens ressurser?

Har vi lært én ting denne høsten så er det at kongefamilien ikke har vansker med å skaffe seg en båtferie eller to på egen hånd. En skulle jo tro at 42 millioner skattekroner sørget for å dekke kronprinsens båtbehov for 2015, men så feil kan man altså ta. Vi har tydeligvis en båtglad kongefamilie i Norge. 

Det er lenge siden vi sluttet å kjøpe ideen om blått blod og en kongemakt innstiftet av Gud. Mange vil kalle det konstitusjonelle monarkiet en utdatert institusjon, og skal kongehuset fortsatt bestå i Norge må det iallefall forholde seg til de samme spillereglene som resten av offentligheten.

Å spille med åpne kort vil dessuten neppe skade oppslutningen rundt kongehuset - en Norstat-undersøkelse fra 2014 viste at 82 prosent av de spurte støttet monarkiet i Norge, en rekordhøy oppslutning.

Nordmenn liker kongefamilien sin, og vi skryter gjerne av et folkelig kongehus i Norge - en kongefamilie «som er som oss».

At de sløser mye penger står sånn sett bra til den jevne nordmann, men som resten av oss får også kongehuset være åpne om det.