KNERT KNERTEN: Femte film er på vei. Har vi ikke snart fått nok? Foto: Scanpix
KNERT KNERTEN: Femte film er på vei. Har vi ikke snart fått nok? Foto: ScanpixVis mer

Norsk barnefilm

Det er på tide å kaste Knerten på bålet. Og Gråtass og Karsten og Petra kan bli med i flammene

Nå må vi småbarnsforeldre gjøre opprør.

Kommentar

Vi var på kino. Sønnen min, en kompis av ham, og jeg. Vi så «Gubben og katten», som av en eller annen uforståelig grunn hadde fått sekser i Aftenposten. Selv jeg sleit med å skjønne filmens handling. Plutselig oppdaget jeg at gutten ved siden av meg satt og gråt.

- Hva er galt, spurte jeg. Tenkte det var skummelt at reven nettopp hadde herjet i hønsegården.

- Jeg vil hjem, snufset han.

- Jeg vil hjem med en gang. Det er så KJEEEEEEEDEEEEELIIIIIG.

Nå er ikke «Gubben og katten» en norsk film, men historien dukket likevel opp i hukommelsen da Kulturnytt meldte at produksjonsselskapet Paradox film var i ferd med å filme en femte «Knerten».

De tre første Knerten-filmene hadde gått veldig bra på kino, sa journalisten, de hadde solgt mellom 320 000 og 420 000 kinobilletter hver. Men med fjorårets «Ekspedisjon Knerten» ble billettsalget halvert.

Det KUNNE man tatt som en pekepinn på at folk var lei den lille trestumpen.

Men nei.

Saken handlet om at filmskaperne nå tok «nye grep for å hjelpe Knerten ut av knipa», blant annet ved å «ta tak i temaer vi vet barn er opptatt av».

At dette ikke hadde slått dem før film fem er kanskje litt artig, men jeg må innrømme at småbarnsmoren i meg hisset seg opp. Dette handlet ikke om å gi barna en god film, det handlet om å lage en film som var formet slik at foreldrene kanskje ville ta dem med på kino igjen. Det var ikke barna som var kunden lenger, det var Knerten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og Knerten, som jeg i utgangspunktet ikke har noe imot, ble plutselig et symbol på noe større: Hvor mye skal egentlig skvises ut av disse norske barnefilmfranchisene? Hvor mange dårlige-til-middelmådige norske barnefilmer skal lages bare fordi det funket en gang for fem år siden og til 149.90 i lekebutikken?

Det er 56 år siden Anne-Cath. Vestlys vesle fururot så dagens lys, det på tide å endelig kaste den på bålet. Og aller helst kan den ta med seg både Gråtass og Karsten og Petra med i flammene.

Her burde jeg sikkert sagt noe om mekanismene som gjør at disse filmene lages igjen og igjen. At systemet er lagt opp slik at det oftest er mer lønnsomt å lage barnefilm enn voksenfilm. At det politiske målet om at norsk film skal ha en markedsandel på 25 % lener seg tungt på barnefilmproduksjonen. At både publikum, kinosjefer og produsenter til enhver tid ønsker seg flere barnefilmer. At det ikke er utenkelig at alt dette går ut over kvaliteten.

Men dette er ikke ment som en analyserende kommentar. Det er ment som et hissig krigsrop på vegne av foreldre som er lei av å ta barna med på filmer som åpenbart er laget av andre grunner enn å gi familien en god film. Knert Knerten!