VG beklager i Trond Giske-saken

Det er redaktørens ansvar å ta oppgjør med potensielt bøllete oppførsel

Nå har VG sendt Medie-Norge inn i en dyp tillitskrise.

Den lille manns avis: VG og redaktør Gard Steiro er i hardt vær. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix
Den lille manns avis: VG og redaktør Gard Steiro er i hardt vær. Foto: Cornelius Poppe/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det er en presseskandale som kommer til å få konsekvenser også utenfor VG. Onsdag kveld publiserte TV 2 et intervju med Sofie (27), kvinnen som danset med Trond Giske i den mye omtalte videoen fra Bar Vulkan i Oslo. Videoen, som både gikk viralt og som utløste varselet som Fagforbundets Knut Sandli sendte til Arbeiderpartiet, ble først omtalt i VG-artikkelen «Tillitsvalgt sendte ny bekymringsmelding om Trond Giske», publisert 21. februar i år.

I TV 2-saken beskylder Sofie avisa for flere graverende forhold. For enkelhets skyld koker jeg anklagene ned til tre punkter:

1) Sofie hevder VG holdt tilbake vesentlig informasjon i saken. Flere ganger fortalte hun VG-journalist Lars Joakim Skarvøy at hun opplevde danseseansen med Giske som «uproblematisk», sier hun: «Det gjentok jeg flere ganger, men jeg følte at han ikke hørte på meg».

2) Sofie går langt i å anklage VGs journalist for å ha fabrikkert deler av det bærende sitatet i saken: «Vi danset og hadde det hyggelig, så ble det litt mye, så jeg og venninnen min dro derfra». I TV 2s sak nekter Sofie for at hun noen gang sa «det ble litt mye» i konteksten sitatet hennes ble gjengitt i. Hun hevder også at hun ba Skarvøy fjerne den delen av sitatet i VG-artikkelen, uten å bli hørt.

3) Sofie beskriver en situasjon der hun blir totalt overkjørt av VGs journalist. Der hun fortvilet forsøker å få fram sin opplevelse av møtet med Giske, men der hennes versjon blir vridd og vrengt for å passe inn i en tilsynelatende allerede planlagt dramaturgi: «Han argumenterte mot meg hele veien, selv om jeg gjentok at jeg ikke opplevde hendelsen som ubehagelig», sa hun til tv 2. Og: «Jeg opplevde at han ikke hørte på meg. Jeg var fortvilet, og jeg ga opp. Til slutt sa jeg «bare skriv hva du vil, for det hjelper uansett ikke hva jeg sier».

Torsdag kveld publiserte Medier24 et intervju med en annen av VGs tidligere intervjuobjekter. Kvinnen som mottok en sms fra Trond Giske i 2011, der han spurte hvor det var nachspiel. Kvinnen som i 2017 ble en sentral del av VGs avsløringer rundt Trond Giske. Hun kjente seg igjen i Sofies historie. «Jeg følte meg brukt av VG og journalist Lars Joakim Skarvøy og opplevde at de hadde som mål å ta Trond Giske og at jeg skulle være en brikke i det», sier hun til Medier24.

Til Dagbladet har hun tidligere fortalt hvordan hun opplevde møtet med VG som «krenkende» og «ubehagelig». De «overkjørte» henne og fratok henne muligheten til å eie sin egen historie. «I nesten tre uker har jeg fått kjenne på kroppen hvor krenkende og provoserende det er å bli fratatt definisjonsmakt over meg selv og min egen opplevelse», sa kvinnen til Dagbladet i desember 2017.

Til Medier24 utdyper hun: – Jeg sa gjentatte ganger at opplysningene hans ikke stemte og at dette ikke var en sak, men han nektet for å ta det innover seg. Så jeg opplevde at han ikke brydde seg – og alt han egentlig trengte meg til var bare å bekrefte at han hadde en story, sier kvinnen som fortsatt er anonym.

VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken sier til Medier24 at hun er lei seg for at kvinnen opplevde kontakten med VG som belastende.

– Kontakten mellom VG og våre intervjuobjekter skal være preget av profesjonalitet. Vi skal møte kildene våre med respekt. Derfor var det leit å høre om kvinnens opplevelse, sa hun til Medier24.

Men dette er altså VG. Avisa som liker å smykke seg med tittelen «Den lille manns avis». Dette er dypt, dypt alvorlig. For VG og for resten av Medie-Norge.

Nå har riktignok VG-redaktør Gard Steiro beklaget og omtalt publiseringen av artikkelen som en alvorlig feil. Avisa har også satt i gang en intern granskning, så; «Nøyaktig hva som har gått galt, kan vi ikke svare på ennå». En slik granskning er helt nødvendig. Uansett om Sofie har rett eller ikke: Når VGs oppvask kommer må den være grundig. Den må være åpen. Og den må være troverdig.

Men den kan heller ikke trekke for lenge ut i tid. VG har allerede holdt på i tre uker, hva er det de gjennomgår, egentlig? En langvarig granskning kan lett få skinn av tåkelegging. Og da hjelper det ikke hvor langflate de legger seg i VGTV-videoer der du må gjennom både en Rema 1000-annonse og en Solidox-reklame før du når fram til sjefredaktøren. Skaden er allerede skjedd. De må raskt på banen for å gjenopprette det alvorlige tillitsbruddet som har oppstått.

Men VG er kanskje ikke det eneste mediehuset som burde se seg i speilet. For hele Medie-Norge burde denne saken være en invitasjon til selvransakelse og et oppgjør med potensielt bøllete oppførsel.

«Det finnes to typer journalister. De som får tak i folk og de som ikke gjør det», er et gammelt tabloid-munnhell. Flere i Presse-Norge har selvfølgelig visst om Skarvøys framfuse adferd i mange år. Det noen kan oppfatte som bøllete oppførsel, kan andre omtale som talent. Når det ikke kommer som en overraskelse på folk i Dagbladet, kan det heller ikke komme som en overraskelse på folk i VG.

Joda, i pressen må man av og til være skikkelig hard. I Dagbladets formålsparagraf står det blant annet at vi skal ha «hjerte for de svake og muskler i møte med de sterke». Men man kan ikke behandle folk som aldri har søkt offentlighetens lys på samme måte som man behandler medievante maktmennesker.

Det er redaktørens ansvar å sørge for at de presseetiske prinsippene overholdes. Og Steiro ble jo nettopp kåret til «årets redaktør».

Vi må også snakke litt om anonyme kilder. I VGs sak var Sofie anonymisert, tilsynelatende av hensyn til henne. Men som anonym kilde har du så å si ingen virkemidler til rådighet hvis du mener deg feilsitert eller feilrepresentert. For å bli hørt må du blåse deg selv som kilde.

Denne saken har vært diskutert og skrevet om i flere uker, men det var ikke før Sofie stilte åpent på TV 2 at den virkelig fikk konsekvenser. Grunnen til at pressen åpner for anonyme kilder er for å kunne avdekke kritikkverdige forhold, ikke for å bruke dem slik man finner det for godt.

Sofie-saken har sendt VG og norske medier inn i en dyp tillitskrise som vi kommer til å merke konsekvensene av i lang tid framover. Det er ingen tvil om at det kommer til å bli vanskeligere å få viktige anonyme kilder i tale. Det er ingen tvil om at pressens troverdighet i folket er svekket. Jeg kan egentlig bare se ett eneste lyspunkt i denne saken: Kanskje norske medier nå kan bli enda flinkere til å lage journalistikk på hverandre.

Det haster.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.