||| Den siste uka har om lag halvparten av de jeg følger på nettsamfunnet Twitter farget profilbildene sine grønne. De vil, som eierne bak fildelingssiden Pirate Bay, nå kalt Persian Bay, vise solidaritet med demonstrantene i Iran.
Tilsynelatende har også mange av vennene mine flyttet til Teheran. De har endret sin virtuelle identitet for å gjøre tilværelsen litt tryggere for de kvitrende fra Iran i disse dager.
Jo flere som tilsynelatende skriver derfra, jo vanskeligere blir det for myndighetene å finne de mange iranerne.
De bruker sosiale medier til å dele vitnesbyrd, bilder og videosnutter fra de dramatiske gatekampene mellom de paramilitære Basij, politi og demonstranter mens de skjer.
I går kveld så jeg en film på videonettstedet YouTube, som hevder å vise en gatescene med en sju år gammel gutt som skal ha blitt banket opp. Jeg så også videoen av den 17 år gamle jenta «Neda», som dør etter angivelig å ha blitt skutt av opprørspolitiet.
Lesere som kjenner Twitter bare gjennom omtale i Dagens Næringsliv eller Aftenposten, kan tro at nettsamfunnet først og fremst er et sted der journalister og artister deler med omverdenen hva de spiser til middag og mener om været. Det er det også, jeg abonnerer blant annet på værmeldingene til filmskaper David Lynch. Men det viktigste med Twitter er hvordan nettstedet kan brukes til å spre informasjon når ytringsfriheten er truet.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
