- Det er så rått og fuktig der nede

Reality-mamma forklarer nakenheten. Ekspert tviler.

(Dagbladet.no): - Jeg er redd NRK gir en framstilling der waoraniene blir en parodi på det primitive. Det synes jeg er ganske betenkelig, sier Maria Guzman-Gallegos, antropolog i Regnskogfondet, til Dagbladet.no.

Hun reagerer etter at det ble avslørt at urbefolkningen i realityserien «Den store reisen» på NRK slett ikke har for vane å gå rundt nakne i grupper - slik det framstilles i programmet.

- Framstillingen av virkeligheten i dette programmet er så fjernt fra virkeligheten som det kan gå an, sier hun.

- Bortkastet med klær

Moren i den norske familien som drar på besøk til waorani-indianerne - Christin Grilstad Prøis - mener derimot mediene nå forsøker å lage skandale av et populært og ufarlig underholdningsprogram.

Hun holder fast ved at «Den store reisen» gir et riktig bilde av virkeligheten, slik de oppfattet den.

- Det er så rått og fuktig der, og klærne våre ble mugne med en gang. Det er ikke noe som er så bortkasta og i veien som klær der nede, sier hun til Dagbladet.no.

Hun mener at påstanden om at nakenhet er en uniform, og at waorani-indianerne er skuespillere, bare er tull.

ER DET EN BLØFF?: Familien Prøis fra Svelvik står fast på at «Den store reisen» framstiller virkeligheten på en korrekt måte. Norsk antropolog synes derimot programmet er trist. FOTO: STRIX  TELEVISJON AS
ER DET EN BLØFF?: Familien Prøis fra Svelvik står fast på at «Den store reisen» framstiller virkeligheten på en korrekt måte. Norsk antropolog synes derimot programmet er trist. FOTO: STRIX TELEVISJON AS Vis mer

- De voksne mennene i stammen fester kjønnsorganet i en snor rundt livet. Min mann Pål prøvde dette han også, men etter tre og et halvt minutt hadde han så vondt at han bare måtte gi opp. Jeg tror ikke indianerne hadde klart å gå slik bare av og til, sier en lattermild Prøis.

Ikke vanlig

Antropolog Guzman-Gallegos gir Grilstand Prøis støtte i at waorani-indianerne i lokalsamfunnet rundt Banemo i Ecuador ikke ser på nakenhet som noe tabubelagt.

Hun sier derimot at disse ikke går nakne til vanlig.

- Det å bruke nakenhet er ikke noe tv-selskapet har funnet på. Waorani-folket kan gå nakne i visse sammenhenger - i viktige forhandlingsmøter, om det kommer viktig besøk eller andre ting. Andre urbefolkningsgrupper i Ecuador ville ikke ha gått nakne uansett hvor mye penger produksjonsselskapet hadde lagt på bordet.

- Selv om det er riktig at de ikke pleier å gå nakne, så er ikke nakenheten så påtatt som den ville ha vært hos andre folkegrupper, sier Guzman-Gallegos.

Ikke noe sjokk

For Bjørn Sørenssen, professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU i Trondheim og forfatter av «Å fange virkeligheten», en oversikt over dokumentarfilmens århundre, kom ikke nakenavsløringen som noe sjokk.

- Det er så rått og fuktig der nede

- Er det noen som er forbauset over dette? Dette er ikke så mye til avsløring, det hadde vært mer overraskende om slikt ikke skjedde, sier han.

Han mener grep for å bearbeide virkeligheten er noe som preger hele realitysjangeren.

- I den grad man bruker virkeligheten i et reality-program, så er den bearbeidet. Det er klart det er problematisk å utgi ting for noe annet enn de er, men det preger hele sjangeren. Man har ingen varselsplakater i starten av for eksempel «Robinson» som forteller at det som skal skje er nøye planlagt og regissert, selv om det er det.

- Det er mange misforståelser rundt reality-tv og gjengivelsen av virkeligheten. Hvis man sår tvil om illusjonene rundt begrepet, så har en slik avslørende artikkel noe for seg. For det er ikke virkelighet, navnet er misvisende. Det hadde vært bedre å kalle det un-reality. Vi tror kanskje det vi ser er ekte, men det er en kunstig og regissert virkelighet, sier Sørenssen til Dagbladet.no.

Ga bort klærne

Christin Grilstad Prøis forteller at innspillingen - som skjedde i fjor høst - skjedde på et svært snevert område.

De kunne heller ikke forlate innspillingsstedet uten guide.

- Jeg er så redd for at dette blir framstilt som om programmet handler om hvite, fete nordmenn som møter hottentotter. Det er jo vi bleke nordmenn som havner i et pussig lys. Når vi blir fratatt alle våre privilegier blir vi jo helt ubehjelpelige.

Grilstad Prøis forteller også at familien i ettertid sponset skolegang for en av indianerne de ble kjent med.

- Da vi skulle dra, ville vi også så gjerne gi bort noe. Vi endte med å gi bort klærne våre. Så om de ikke hadde klær tidligere, så har de det i hvert fall nå, sier hun.

IKKE SKUESPILLERE: Christin Grilstad Prøis - som her ligger i vannet - forstår ikke oppstyret rundt serien.
FESTET I SNOR: De voksne mennene fester kjønnsorganet i en snor rundt livet.