PÅ HUGGET: Marcus & Martinus  i Oslo spektrum lørdag.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
PÅ HUGGET: Marcus & Martinus  i Oslo spektrum lørdag. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Anmeldelse: Marcus & Martinus - Oslo Spektrum

Det er så spektakulært og velregissert at man rett og slett blir litt vippet av pinnen

Marcus & Martinus i Oslo Spektrum.

KONSERT: En ting skal være sikkert, Trofors-tvillingene Marcus og Martinus tar sitt unge publikum på alvor. To smekk utsolgte Spektrum på en dag kunne fort ha gitt guttene en konfirmasjonskonto de fleste bare kan drømme om. Men gutta som nettopp har prestert bragden å holde 1. plassen på både den norske og svenske albumlista har til hensikt å feire til taket letter. Og det gjør det jaggu også.

Totalpakke

5 1 6
Hvor:

Oslo Spektrum

Tilskuere:

8.500 (Utsolgt)

«Sangene fra nyplata har ikke helt denne samme kraften som de norskspråklige låtene fra debuten. Det blir litt upersonlig og velprøvd, men i denne sammenhengen her, så blir det uansett underordnet.»
Se alle anmeldelser

Etter en intro som iscenesetter de to som hjemkomne superhelter, inkludert detonasjonsnedtelling på de fem funklende storskjermene, eksploderer scenen i lys og effekter. Jepp, Marcus og Martinus skytes opp gjennom scenegulvet i god Michael Jackson-tradisjon. Skal det være, så skal det være.

I åpningsnummeret «One More Second» skjer det så mye at det nesten er vanskelig å fokusere på de to hovedpersonene. Vokalen deres drukner også litt i viraken. Aner man også tendenser til at stemmeskiftet har begynt å melde seg? Duoen høres en tanke håse ut. Eller kanskje de bare tok den for hardt ut på matinékonserten noen timer tidligere?

Låten er ikke av de mest spenstige, men når de kvitterer med «Hei» i kjapp rekkefølge, så tiltar hviningen i salen. Den omfangsrike og lekkert oppbygde scenen er utrustet med fullt band, korister, blåserekke og et stort kobbel dansere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gutta forsøker seg med litt hjemmesnekra stand-up mellom låtene. Det er jovialt nok det, spesielt når den ene hilser og den andre oversetter i god Eurovision-ånd.

Sangene fra nyplata har ikke helt denne samme kraften som de norskspråklige låtene fra debuten. Det blir litt upersonlig og velprøvd, men i denne sammenhengen her, så blir det uansett underordnet.

Laserne peiver over publikum, pianoer heises ned fra taket, og flammer og konfetti spruter ut alle veier. Det er i det hele tatt så spektakulært og velregissert at man rett og slett blir litt vippet av pinnen.

«Ekko» står for det musikalske høydepunktet, mens både betonggulv og tribuner får kjørt seg heftig når det bys opp til låvedans i «Light it Up». Martinus synger Justin Biebers «Love Yourself» sammen med fansen, mens Marcus tar turen ut på tribunen i «Plystre på deg». Velkjente triks, men på denne unge menigheten her, så er wow-faktoren selvsagt påtagelig.

Før gjennombruddslåten «To dråper vann», får vi livet til ungguttene i revy på storskjermene. Jubelen står i taket, barna hyler og de voksne klapper mer enn høflig med.

«Girls» med Madcon som gjester og avsluttende «Elektrisk» med Katastrofe sørger for at adrenalinet til unge og gamle vil pumpe, tja i alle fall til de har lagt seg.

Jeg vet i alle fall at om jeg hadde sett et show av dette kaliberet, kynisk eller ei, som skolegutt, så hadde det gjort stort inntrykk på meg. Det var jaggu gøy å være i Spektrum i dag, selv for en gammel kall som meg.