Recap: «Heimebane» sesong 2, episode 1 og 2

Det er sånne scener «Heimebane» er så sabla god på

«Heimebane» handler ikke om fotball, men om livet sjæl.

Hva enn du gjør, ikke be henne smile. Foto: NRK
Hva enn du gjør, ikke be henne smile. Foto: NRKVis mer

OBS: INNEHOLDER SPOILERE FOR DE TO FØRSTE EPISODENE AV «HEIMEBANES» ANDRESESONG, SAMT ET PAR FIKTIVE FOTBALLKAMPER.

«Heimebane» sesong 2 er tilbake!

Og det betyr at Dagbladets recaps også er det, dog med ny skrivende trener. Klikk her for Marié «Marinho» Kleves eminente oppsummering av siste halvdel av første sesong (samtlige er samlet nederst i linken) .

På grunn av en forsinket recap-lisens måtte vi stå over første serierunde, men satser på å få dekket episode 1 og 2 før fløyta blåses i kveld, og så er vi tilbake i rute søndagene fremover*.

*Det bør også nevnes at undertegnede har brukt opp bortimot alle fotballmetaforene jeg kan i avsnittene over. For alt jeg vet spiller Petter Rudi fortsatt på landslaget, og jeg har ikke hatt et sesongkort siden Lyn gikk konk (ikke @ meg), og selv da var fotballforståelsen min på femtedivisjonsnivå. Derfor: ikke forvent teknisk briljering, funfact-dribling og mansplaining av sportslige uforståeligheter som «Bosman-dommen», «offside» eller «innkast». Men det understreker egentlig bare poenget mitt: du trenger ikke være fotballidiot for å elske «Heimebane»!

For «Heimebane» handler ikke om fotball, det handler om livet sjæl.

1. serierunde

(Manus: Johan Fasting, regi: Yngvild Sve Flikke)

Sist vi var innom så vi at Helena Mikkelsen (Ane Dahl Torp), eliteseriens første kvinnelige trener (vi ser altså på en virkelighetsfjern scifi-serie, om dere lurte) reddet Varg IL fra nedrykk med et nødskrik.

Men prisen var dyr.

Hovedsponsor og lokal småkonge Tangsrud (Bjarte Hjelmeland) forsvant med pengesekken, og Helenas datter Camilla (Emma Bones) innså at relasjonen de hadde ikke var en mor/datter-relasjon, men mer klient/støttekontakt, og dro sin kos for å starte sin egen løsrivelsesprosess.

Det er med andre ord mørkt over Ulsteinvik i det seriestart nærmer seg.

Helena får ikke tak i datteren, og bruker heller tiden på å kjenne på den eksistensielle tomheten off-season, og å perfeksjonere nuddelkoketeknikken sin.

Skill level 100. Foto: NRK
Skill level 100. Foto: NRK Vis mer

Samtidig (eller, dagen etter) har sportsdirektør Espen (Morten Svartveit) sitt å stri med.

En utsendt fra Forbundet (Fotballforbundet, drister jeg meg til å tippe) henger over ham og maser om stabilitet i økonomien etter at Tangsrud stakk. Grepene de har tatt (kutte lønninger, sparke spillere og fylle inn med underbetalte ungfoler osv.) har bare så vidt reddet dem fra poengtrekk. Espen lover gull og grønne skoger, i form av en potensiell avtale med Nagelsmidt. Hvem er Nagelsmidt, spør du? Jeg vet ikke, men det stopper i hvert fall kjeften på Damen Fra Forbundet.

Det er guttastemning i bortebussen på vei til Trondheim. Vi skjønner at ting har skjedd siden sist, for kaptein Otto har fått skjegg, og talentet Adrian har byttet ut «Kongen av Bastøy»-klippen sin med noe som ligner en frisyre. Og ikke minst er bussen full av gutter i russealder, som insisterer på å rappe i bussmikken, til alle bortsett fra Mons (Nader Khademi) sin fortvilelse.

Nysignerte Aron presses til å synge, men Helena skjærer igjennom. Vi vet fra før at Helena er en kompleks, mangefasettert rollefigur proppfull av indre konflikt, så det er åpent for tolkning om det er av medlidenhet for Aron eller av ren egennytte.

Litt skuffende er det riktignok at hun ikke gaula Åge for full hals da hun først hadde mikrofonen.

«Rotsækk!/Drible vækk!/Fotbajn den e rjonnj!/Dårlig spell/Men likevel/Får vi mang en herlig, mang en herlig, mang en herlig stojnn!» Tusen takk for mæ. Foto: NRK
«Rotsækk!/Drible vækk!/Fotbajn den e rjonnj!/Dårlig spell/Men likevel/Får vi mang en herlig, mang en herlig, mang en herlig stojnn!» Tusen takk for mæ. Foto: NRK Vis mer

På Lerkendal ymter Adrian frempå at Aron kanskje ikke bør starte. Han kjenner igjen blomstrende angstnevroser når han ser dem. Helena prøver å få litt nytt om hvor Camilla er, men Adrian sier de ikke har særlig kontakt.

Det har visst ikke Nils hatt heller, så da Helena ringer ham ser han seg nødt til å stalke seg frem på Insta til kollektivet hun bor i. Denne gutten har med andre ord ingen planer om å slutte sin hobby med å stå på pinne for jenter som ikke bryr seg om ham. (Neida, i bytte får han insideinfo på startelleveren han kan bruke til Fantasy-laget sitt.)

Skal tidlig krøkes som god incel skal bli. Foto: NRK
Skal tidlig krøkes som god incel skal bli. Foto: NRK Vis mer

Helena ser vel for seg en eventuell reunion med datteren/surrogatmoren sin, og prøver å skaffe billetter til kampen. Etter en heftig trønder-beef i luka på Lerkendal griper en gammel kjenning av hennes far inn, og bruker aggressive forhandlingsmetoder til å få to billetter til henne. Dette er den ekte trøndermafiaen.

Spillerne får utdelt Vargs nye drakter, og entusiasmen over Italia-blått blir bokstavelig talt overskygget av et utall sponsortrykk . Vi snakker alt fra accessoir-kjeden Nille til skjede-accessoiret Kvinnekoppen. Det er ikke bare bare å kvitte seg med rike onkler på norsk fotballs toppnivå, nei.

På insj fra Helena tar Michael en prat med Aron. Han gir fra seg sitt topphemmelige bortebane-rituale, å gå barbeint på gresset. Gjøre det til sitt eget.

Samtidig, på verftet, blir Kong Tangsrud filleristet av Ulsteinviks nye dronning, Lady Nagelsmidt. Jeg tror det er noe om at de skal lage færre skip, men jeg kan enda mindre om verfting enn om foppal, så ikke sitér meg på dette. Og Tangsruds ydmykelser vil ingen ende ta, hun skal nemlig i møte med Espen, og ber ham ordne kaffe og frukt. The times they are a-changing.

Helena har funnet veien til Camillas kollektiv, et bohemsk reir med åpne dører og fritt sengevalg.

De røyker sikkert opium og skriver dikt uten enderim også. Foto: NRK
De røyker sikkert opium og skriver dikt uten enderim også. Foto: NRK Vis mer

Den ikke så altfor gjestfrie velkomstkomiteen forteller at Camilla er hos faren sin.

Oioioi, skal vi endelig få se hvem Helena klarte å tåle trynet på lenge nok til å lage et barn med? Hun prøver å få tak i «Brede» (en del av meg håper virkelig det er Hangeland), men må hive seg i en taxi, for Brede tar ikke telefonen (Camilla har tydeligvis i tillegg til sin mors øyne fått sin fars mobil-fobi). Men halvveis til Kuhaugen (et område i Trondheim, må ikke forveksles med attraksjonen Kutoppen i Dyreparken i Kristiansand) choker hun, og omdirigerer taxien til Lerkendal.

Espen pitcher. Han har laget powerpoint og har pekestokk og alt. Men det viser seg at han har misforstått. Nagelsmidt er ikke interessert i å sponse. Nei, de vil gå full Abramovitsj og kjøpe klubben. Varg er ikke en bisniss sier han, og gjentar klubbens kjerneverdier, som Dagbladet har fått eksklusiv tilgang på.

Art by C.Pahle
Art by C.Pahle Vis mer

Nagelsmidt disser hyttebok-verdiene hans. Det er PR- og pengeverdiene som Helenas stjernestatus har skapt hun er opptatt av.

Dere snakker forbi hverandre! Én forholder seg kun til bisnissverdier, mens den andre mer filosofiske og etiske!

Sukk, ingen hører på meg uansett.

Det er avspark på Lerkendal. Helena går som vanlig rundt som en høyskuldret angstball, mens Espen ser på fra supporterpuben, såpass nervøs at han begynner å snuse igjen. Der er selvsagt også Damen fra Forbundet, og siden det eneste hun liker bedre enn å definere menneskers innerste vesen ut fra hva slags bil de kjører, er å plapre ut om Vargs langsiktige forretningsplaner, plaprer hun ut om Vargs langsiktige forretningsplaner. Eller mangel på, all den tid Nagelsmidt-dealen gikk i vasken på grunn av uenighet rundt definisjonen av ordet «verdi».

Helena har holdt kortene tett til brystet om lagoppstillingen, og med god grunn, for hun har planlagt noe skikkelig briljante greier. Og trurukke Varg gåller? På Lerkendal? Grei stemning i garderoben i pausen, kan du si. I andre omgang vil hun at de skal legge «fem bak, og skalk lukan». Det er nå det mentale presset begynner.

Kudos 1: den tekniske gjennomføringen av disse scenene er veldig imponerende, ikke minst ut fra norsk målestokk. For de av oss som er vant til å se fotballkamper enten skildret som usammenhengende, Michael Bay-impresjonistiske montasjer («Goal!»-filmene fra tidlig 00-tall, feel old yet?), eller off-screen («The Damned United») er dette meget kjærkomment og bidrar til å bygge et rikt og troverdig univers. Vi har ikke blitt skjemmet bort med god, fiktiv fotball på skjermen før nå.

Men så begynner Aron å kløne. Han slår livsfarlige feilpasninger, og nervene utvikler seg til et fullskala granatsjokk ala «Saving Private Ryan».

Kudos 2: så vidt jeg kan huske har ikke sportshistorier på skjermen for vane hverken å tematisere eller skildre den mentale kostnaden det er å skulle yte i slike høyprestasjonsyrker, spesielt i intense økter som en fotballmatch. For «Heimebane» faller det seg helt naturlig, og skaper forståelse for hva toppidrettsutøvere faktisk har å stri med, lar oss virkelig føle det på kroppen, og ikke minst bruker det til å lage nervepirrende drama. Bravo.

Og mens jeg har pjattet her så har søren meg Aron satt ballen i eget mål. Pokker. Så mye for de Fantasy-tipsene dine, Helena.

Når du scorer selvmål i debutkampen din og det er på Lerkendal, men du vet at sesong 2 av «Heimebane» sikker skal handle masse om deg så det er på en måte ok likevel. Foto: NRK
Når du scorer selvmål i debutkampen din og det er på Lerkendal, men du vet at sesong 2 av «Heimebane» sikker skal handle masse om deg så det er på en måte ok likevel. Foto: NRK Vis mer

Varg klarer heldigvis å reise kjerringa, og Adrian gåller igjen. Seieren er et faktum, men for Helena er den hul. Camillas sete står tomt.

Når du har vunnet mot Rosenborg, men ikke har noen å dele det med. Foto: NRK
Når du har vunnet mot Rosenborg, men ikke har noen å dele det med. Foto: NRK Vis mer

Mens gutta feirer, og gjør hva de kan for å trøste Aron, dropper Helena seiersmåltidet for å dra til Brede. Datteren hans åpner, og han har visst blitt bestefar, og akkurat denne familiekonstellasjonen her var ikke helt lett å få tak på, for nåværende kone dukker opp etterpå. Er det nummer tre i rekken? Jeg dømmer ikke.

Brede forteller at Camilla var her noen netter, og hun ringte visst fra Vietnam og trengte penger, og tenk at disse to folka her har laget barn sammen a, dere!?

De begynner selvsagt å krangle, og i kveldens andre verdidebatt konfronteres Helena med hva hennes personlige kjerneverdier er. Lavtliggende kontringer? Ouch.

Men spørsmålet er betimelig.

For hvem er du, sånn egentlig, Helena?

Helena vandrer tilbake til bortebussens fellesskap, det eneste hun har igjen. Men i et opiumskollektiv i Trondheim viser det seg at Adrian har bestemt seg for å bli over natten. Hele gjengen der kjenner ham tydeligvis godt. Ikke minst Camilla. Hun har funnet seg en ny flokk.

Og mens Helena kommer hjem til tomt hus i Ulsteinvik og bruker kvelden på å tømme lommene sine, blomstrer kjærligheten i bartebyen.

Helena hadde alltid med seg sine eneste venner og samtalepartnere på bortematcher. Fra høyre: Herr Fotballnøkkelknippe, Fru Brille, Doktor Halslinse og General Snus. Foto: NRK
Helena hadde alltid med seg sine eneste venner og samtalepartnere på bortematcher. Fra høyre: Herr Fotballnøkkelknippe, Fru Brille, Doktor Halslinse og General Snus. Foto: NRK Vis mer

Andre serierunde*

Norge har tapt nok en landskamp (Jeg beklager at jeg kalte deg urealistisk i forrige episode, «Heimebane»), og NFF-damen har tydeligvis flyttet inn i klubbhuset.

(*Angrer allerede på denne i overkant fiffige kapittelinndelingen, for dette handler jo om en landskamp, ikke en serierunde, og det er jo uansett ikke sånn at det er viet én episode til hver kamp her. Men dere skjønner forhåpentlig hva jeg mener.)

I fotballstudio gjør Helena alt hun kan for å ikke komme gjennom skjermen. Hun sukker tungt, ser ned, mumler ting som «Smith-Nilsen kan ikke spille høyrekant», og begår ikke minst alle fotballstudios kardinalsynd: sier at Norges EM-drøm i praksis er død.

«Norsk landslagsfotball er like nede for telling som Ståle Solbakken i mars ’01.» Foto: NRK
«Norsk landslagsfotball er like nede for telling som Ståle Solbakken i mars ’01.» Foto: NRK Vis mer

I garderoben spør Aron på vegne av sin mor om han kan få bedre betalt, og Mons beskyldes for å tisse i dusjen. Forsvarsprosedyren hans baserer seg utelukkende på at kronvitne Tommy har såpass til penisaversjon at han utelukkende ser opp i taket når han dusjer, og følgelig ikke kan ha sett de angivelige urindråpene falle til flisene. Før juryen kommer til en kjennelse bøstes Adrian i å være på telefonen, og ut fra det brede fliret hans skulle man kanskje trodd det var Camilla som sendte ham en uanstendig meme, men neida, det var en melding fra Lars Lagerbäck. Gullgutten til Varg skal på landslaget.

Espen prøver å medietrene Helena til å smile mer, og ikke minst vise frem sponsorenes logoer, og Helena blir så sur at hun et øyeblikk nekter Adrian å dra på landslagstreningen. Han har tross alt en gryende hamstring-skade (som ikke er noe Doomsday-preppers pådrar seg, men fotballsk for strekk i muskulaturen bak på låret).

Espen påtar seg den forsonende diplomatrollen i foreldrekonstellasjonen han og Helena har overfor Adrian, og overtaler henne til å revurdere.

Hun går ut og prater med ham. «Æ beklage,» sier hun, og klarer nesten å se ut som hun mener det. Neida, jeg spøker selvsagt. Hun er ikke i nærheten av å klare det.

Adrian flys ned til drømmenes arena-slash-kjøpesenter, Ullevål Stadion. Han skal spille i kampen mot Sverige.

Taxien slapp ham av i drømmenes rundkjøring, selv om det strengt tatt går an å kjøre inn på drømmenes parkeringsplass. Foto: NRK
Taxien slapp ham av i drømmenes rundkjøring, selv om det strengt tatt går an å kjøre inn på drømmenes parkeringsplass. Foto: NRK Vis mer

Nede på matta kødder gutta med ham. De sier han ikke får spille uten riktige papirer, men det er bare køddete kødd. Klassisk guttastemning.

JEG ER BARE MISUNNELIG FORDI DET ER KOMMET EN SOM HAR STØRE HAKEBICEPS ENN MEG PÅ LAGET. Foto: NRK
JEG ER BARE MISUNNELIG FORDI DET ER KOMMET EN SOM HAR STØRE HAKEBICEPS ENN MEG PÅ LAGET. Foto: NRK Vis mer

Helena sminkes klar til fotballstudio, og programlederen Matti kommer inn og drar de mest klønete metoo-vitsene på denne siden av... alle andre som drar sånne vitser. Han synes det er sjukt at han nå er den eneste mannen i studio. Sjukt på en bra måte, altså. Mhm.

Hjemme hos Michael spør sønnen hans om det er sant at han har fått ny tjæraste. Storesøsteren til en i klassen. Ho Sissel Renate. Junior nekter pokker meg å la det ligge og spør om det var derfor mamma dro, og Michael vurderer et øyeblikk å hoppe ut av vinduet og løpe til Ålesund, men heldigvis kommer Mons opp, og overtaler ham til å ta med ungene for å se kampen hos Espen.

Alle «Heimebane»s eminente kvaliteter til tross, har jeg én pet peeve. Enhver med minimal kjennskap til sunnmørsk navnesyntaks vet at hun ikke hadde hett Sissel Renate, men Renate Sissel. Foto: NRK
Alle «Heimebane»s eminente kvaliteter til tross, har jeg én pet peeve. Enhver med minimal kjennskap til sunnmørsk navnesyntaks vet at hun ikke hadde hett Sissel Renate, men Renate Sissel. Foto: NRK Vis mer

På vei til Espen og Mario (den spansk-senegalesiske spissen som losjerer hos ham) sladrer de andre om at det er litt snålt at de bor sammen. Penisaversjons-Tommy mener å ha hørt de er veldige gode venner, hvis dere skjønner. (Si fra hvis dere ikke skjønner, så kan jeg utdype.)

Det er fotballstudio før matchen er i gang, og det er umulig å få med seg et ord av hva det blir sagt, for noen har byttet ut Helena med en superskummel, smilende «Westworld»-robot. Jeg tror det hele går greit, inntil den andre kvinnelige eksperten kommer i skade for å kalle Ulsteinvik stadion for Tangsrud Arena. Helena klikker naturligvis, og sier at Smith-Nilsen aldri kommer til å starte den kampen her.

HVA HAR SMITH-NILSEN NOENSINNE GJORT DEG, HELENA? Foto: NRK
HVA HAR SMITH-NILSEN NOENSINNE GJORT DEG, HELENA? Foto: NRK Vis mer

I reklamepausen tar Anniken (som hun heter) Helena til side og ber henne ikke rive henne ned når hun forsøker å gjøre jobben sin. Helena nekter naturligvis å ta selvkritikk. «Hvis du ser ut som en iddiot på tv så er vel det din feil.»

Anniken kontrer med at Helena aldri ville gjort dette mot en mann, og så får vi en av disse heftige, prinsipielle diskusjonene hektet på en veldig umiddelbar, karakterdrevet konflikt, som «Heimebane» er så sabla god på.

Du vet, sånne scener der sympatien din skifter for hver eneste replikk.

For Helena mener at kravene til kvinner i yrker som deres er uendelig mye høyere og mer urimelige enn de til menn. De har ikke råd til å gjøre tabber, for enhver feil vil årsaksforklares med deres kvinnelighet, og tas som en bekreftelse på at de ikke har noe der å gjøre. Så hver gang én kvinne sier noe dumt, føler Helena hun må ut og bevise at det finnes damer som gjør leksa si.

Anniken, på sin side arresterer Helena, og kaller henne smålig. Hun mener den direktesendte nedsablingen handler om at Helena digger å være den eneste dama i rommet med peiling. Shots fired.

Helena setter fingeren på noe veldig reelt, og på sett og vis noe som er enda vanskeligere å få bukt med en mer åpenbar misogyni og trakassering, fordi den er så vanskelig å diagnostisere, og selv når du gjør det er behandling bortimot umulig. For det er da ikke noe galt i å stille kvalitetskrav, uavhengig av kjønn? Naturligvis ikke.

Men du trenger ikke se lenger enn til pressedekningen av et hvilket som helst offentlig arrangement før du ser hvor mye mer automatikk det er i at menn tas alvorlig enn kvinner. Mennene får snakke om sak, kvinnene må snakke om hva de har på seg. En mann som ikke smiler er målrettet, men en kvinne som ikke gjør det, er muggen/premenstruell/lesbisk. Smiler hun for mye blir hun avfeid som en lettvekter.

Og selv i fagmiljøer (eller fanmiljøer, for den saks skyld), blir kvinners kompetanse møtt med instinktiv skepsis, og skal settes på prøve, gjerne med kontrollkriterier man aldri ville krevd av en mann i samme situasjon: «Jasså, du liker Manchester United sier du? Nevn samtlige førsteellevere fra Busby Babes til i dag, hvis ikke er du her bare fordi du vil se på kjekke gutter.» Systemet er rigget uten at noen av spillerne (hverken på guttelaget eller jentelaget) engang er klar over det, og det er nærmest umulig å vinne. Kanskje bortsett fra ved å anskueliggjøre det, og skape bevissthet. Det er derfor vi trenger serier som «Heimebane». Det minste vi kan gjøre er å anerkjenne hvor komplisert og urettferdig dette er.

Når det er sagt tror jeg ikke Helenas taktikk er veien til en bedre verden. Det er å akseptere spillereglene til dem med definisjonsmakten, la dem splitte og herske så de kan fortsette festen ufortrødent, mens man selv kjekler innbyrdes om smulene under bordet. Jeg tror signaleffekten er større og mer konstruktiv ved heller å gå foran med et godt eksempel snarere enn å fortelle andre hva de gjør feil. Lagspillere spiller hverandre gode. Lettere sagt enn gjort, naturligvis. Men det finnes ingen enkle løsninger her.

Mens vi fortsatt venter på avspark spekuleres det hjemme hos Espen i hva de kommer til å få for Adrian når han blir solgt til en internasjonal toppklubb. Med en gang kontrakten hans nevnes ser Espen i bakken, og til slutt kommer sannheten for en dag: hverken Adrian, Mario eller Michael har måttet ta de samme lønnskuttene som alle andre. Espen prøver å sno seg unna ved å dra semantikkortet, «Jeg har aldri sagt at alle måtte ned i lønn», sier han, men får ikke akkurat drahjelp fra husgjesten sin.

«I want more, but Espen said no. Very tough. Like Trump», sier Mario.

Mens NFF-damen er veldig opptatt av at Helena må ha på seg sponsorjakken sin, rakner Varg i alle retninger. En fleip om at man må ligge seg til topps avslører både at Adrian og Camilla så til de grader er et par, hva folk tror om Mario og Espen. Otto kapteinshames for at han fyrer opp snarere enn å ta ansvar for å roe gemyttene, Michael avslører at han skal legge opp og bli assistenttrener når kontrakten hans går ut om en måned, og NFF-damen sladrer om Adrian og Camille til Helena rett før hun skal på skjermen.

Ser du «LIKELØNN» på kjerneverdiplakaten vår, Mons? NEI DU GJØKKE DET, VØTT!! Foto: NRK
Ser du «LIKELØNN» på kjerneverdiplakaten vår, Mons? NEI DU GJØKKE DET, VØTT!! Foto: NRK Vis mer

Helena reagerer med en tretrinnsrakett av smålighet og manglende selvkontroll. Først stirrer hun olmt på Adrian nede på gresset. Så prøver hun å komme inn i spillergarderoben og sladre om skaden hans. Når det ikke lykkes går hun tilbake i studio, og i det Matti sier høyt at han går for å hente litt vann – altså manusforfattersk for at de som er igjen i rommet kan få anledning til å snakke ut – sier hun unnskyld til Anniken. Men ikke ut av oppriktighet, men for å godsnakke henne til å nevne Adrians skade på sending.

Hva er det du driver med nå, Helena?

Kampen skal til å begynne (for det som virker som åttende gang i dag), og med et stivt smil serverer Helena lissepasning på lissepasning til Anniken. Hun snakker om skadesituasjon, laguttaket og blablabla. Men Anniken tar ikke agnet, så Helena må prøve å putte ballen i mål selv.

Og det gjør hun, på sedvanlig utspekulert vis, sånn at det ikke kan føres tilbake til henne. Hun sier jo bare at det virker som om skaden hans er bra, og berømmer fysioteamet til landslaget. Hvilken skade? Ops.

Adrian tas av laget, og Smith-Nilsen settes på i stedet. Sånn går det når du insisterer på å være en nepe, Helena.

Episoden slutter med så tung stemning i spillergruppa at det må tonesettes av Anja Garbarek. Helena sitter alene i studio, og Adrian i garderoben, mens Michael stirrer ut av det eksistensielt fremmedgjorte Michael Mann-vinduet sitt.

Sånn går det når du sender folk på smilekurs, Espen.