Anmeldelse Film «Angry Birds filmen 2»

Det er sjokkerende at denne filmen ikke er elendig

Men «Angry Birds filmen 2» - ja, den heter det - viser at telefonspillet ikke tåler å bære så mange flere filmer.

«Angry Birds filmen 2»

3 1 6

Animasjon

Regi:

Thurop Van Orman

Skuespillere:

Håvard Bakke, Calle Hellevang Larsen, Hans Erik Dyvik Husby

Premieredato:

9. august 2019

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

«Angry Birds movie 2»

«Fremdeles sjokkerende ikke-skrekkelig»
Se alle anmeldelser

FILM: Det var så mye som var rart ved «Angry Birds»-filmen fra 2016. At det i det hele tatt ble laget en film basert på det avhengighetsskapende lille telefonspillet. At den kom en god stund etter at spillfeberen hadde lagt seg. At filmen var helt ok, laget med mer humor og seriøsitet enn hva noen hadde grunn til å forvente.

Tittelens sinte fugl, kalt Red, hadde utviklet raseriet sitt som en slags forsvarsmekanisme mot mobbing. Dette var en franchisefilm som tok en omvei via PPT-kontoret.

Fiffige øyeblikk

«Angry Birds 2» - jeg kan ikke se noe som rettferdiggjør å bruke den fryktelige norske tittelen «Angry Birds filmen 2» - synes å være laget av folk som er like forvirret som alle andre over at serien skulle fortsette.

Historien er hastig sammenrasket: Krigen mellom de sinte fuglene og de grønne grisene blir avbrutt når øyene de bor på angripes av en tredje part. Det blir nødvendig å slutte fred og samle gjengen, i en fiffig montasje baser på en mal fra «Ocean’s Eleven» og alle lignende filmer der forskjellige eksperter blir oppsøkt og overtalt til å bli med på eventyr.

Masete

Det er altså ordentlig morsomme øyeblikk også her, som synes å springe ut av en en leken, grenseløs, og lett hallusinerende innstilling til det hele. Noen scener byr på entusiastisk og oppfinnsom slapstick.

Det flommer av popkulturelle referanser og blunk til den voksne delen av publikum. Best fungerer kanskje den gule, hyperaktive og snakksomme Chuck, og den like energiske søsteren Silver. Av uransakelige årsaker de de to de eneste som snakker bergensk. Men stakittet under filmen skjelver. Det er ikke helt nok historie til å fylle opp filmen, omveiene underveis er masete og den nye superskurken, en ørn av gal-vitenskapskvinne-typen ved navn Zeta, er slitsom.