IKKE FAN: Carina Carlsen er ingen fan av «Line fikser kroppen», men vil gi serien litt kudos fordi den forsøker å normalisere det å ha en kropp. Men er det å ha lav fettprosent ene og alene god helse? spør hun i dette innlegget. Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet
IKKE FAN: Carina Carlsen er ingen fan av «Line fikser kroppen», men vil gi serien litt kudos fordi den forsøker å normalisere det å ha en kropp. Men er det å ha lav fettprosent ene og alene god helse? spør hun i dette innlegget. Foto: Siv Johanne Seglem /DagbladetVis mer

Debatt: Kropp

Det er skummelt og ignorant å gi seg selv definisjonsmakta på hva god helse er

Kropp er på agendaen igjen, og definisjonen av hva god helse er, blir stadig strengere. Er det mulig å ha et litt rundere syn på det hele?

Forrige tirsdag kritiserte masterstudenter i klinisk ernæring, Maria Bastakis og Vilde Sørlie, helseaspektene i NRK-programmet «Line fikser kroppen». De heier på den sunne kroppen, og stiller strenge krav til hva som er god helse. Jeg synes det er både skummelt og en smule ignorant og gi seg selv definisjonsmakta på hva god helse er, og stiller også spørsmål ved etikken i det hele. Er det å ha lav fettprosent ene og alene god helse? Er det først da vi kan kalle oss sunne?

Jeg mener nei.

Jeg er en av de overvektige kroppspositivistene, og mange beskylder meg for å glorifisere overvekt og fedme. Jeg synes det er synd at det blir satt spørsmålstegn ved min kredibilitet på bakgrunn av hvordan jeg ser ut, og mener dette er med på å kneble debatten rundt kropp og helse.

Kroppspositivisme er en universell tankegang, som angår oss alle, og handler om å være fornøyd med seg selv uavhengig av hvordan du ser ut, og ikke minst å ta vare på den mentale helsen.

I forebyggende arbeid bør den enkelte selvsagt få styrket sin forståelse av sin helsetilstand, det være seg både fysisk og psykisk, men eventuelle endringer i kroppen har svært sjelden innvirkning på selvtilliten alene. Endringene kan først skje, og da med suksess, når du er på plass mentalt. Dette fordi det gir plass til andre ting enn bekymringer ovenfor eget utseende. Her snakker jeg av erfaring, etter mange år med spiseforstyrrelse og selvhat. Jeg var utseendemessig det folk mente var «sunn» fordi jeg var tynnere, men innvendig var jeg psykisk syk, og skadet kroppen mi – for å tilpasse meg andres forventninger av meg.

Hva som er god helse er vanskelig å definere. Tradisjonelt følger vi helsemodellen, som definerer helse som fravær av sykdom. Som kroppspositivist følger jeg empowermentmodellen. Empowerment er et begrep det er vanskelig å sette i bås, men for meg betyr det kort og overflatisk forklart; maktomfordeling. I dette tilfellet handler maktomfordelingen om hvem som bestemmer hva god helse er for deg. Din sannhet er ikke nødvendigvis min sannhet, og hva god helse er for deg, trenger ikke bety det samme for meg. Enkeltindividets helsedefinisjon vektlegges i større grad.

Jeg sier likevel ikke at det skal gå over styr. Dersom man faktisk får en spiseforstyrrelse, må det selvsagt tas grep. En spiseforstyrrelse er aldri bra for en.

Jeg er ingen fan av «Line fikser kroppen», men vil gi serien litt kudos fordi den forsøker å normalisere det å ha en kropp, og fordi den også stiller kritiske spørsmål underveis – også til de som snakker i tråd med programmets konsept. Dessverre går Line aldri i dybden, og NRK ender derfor opp med et program jeg også setter spørsmålstegn ved, men av andre grunner enn at det ikke oppfordres til å slanke seg. Programmet trigger gammel og kjip tankegang hos undertegnede, grunnet sin overflatiske tilnærming av de vanskelige temaene, men også fordi Line har en klein og ironisk holdning til alt fra mat til orgasmer. Det handler også i stor grad om at andre skal synes Line er pen, så hun kan se det selv, og på den måten ødelegger programmet for seg selv.

Jeg sitter igjen med en følelse av et enda større fokus på kropp og validitet fra andre på eget utseende, enn at man skal slå seg til ro med den kroppen man har.

Og det mener jeg i hvert fall ikke er god helse.