Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Det er slutt

En vakker, tett og sterk tekst om livet, skrevet i prosaens grenseland.

BOK: Sommeren 2001 døde moren til Cecilie N. Seiness. Etter et halvt års brutalt sykeleie, tok kreften livet hennes, 52 år gammel. Den lille, store boka «Mor» handler om dette. Om moren, om hennes dødskamp og familiens fortvilelse, men også så mye mer. For dette er ingen minnebok, ingen sentimental reise, men en fortelling om livet, kjærligheten og døden og et høyt elsket menneske, dette mennesket som nå er borte.

Vakkert

Dette er godt, rystende og ikke minst vakkert gjort. For teksten er så musikalsk, grasiøs. Beveger seg mellom tristhet, glede, dårlig samvittighet, humor og bitterhet. Fra pianissimo til forte, mykt til sterkt. Små bilder, ei blå jakke, den gang mor datt gjennom campingstolen. Sinne over venners klamme omfavnelser, angsten for sykehusets hvitkledde. Stedige forsøk på å holde på håpet, balansere mot avgrunnen, skape orden i følelsene mens hverdagslivet går sin forunderlige gang. En punktroman fra virkeligheten.

Det er umulig å ikke røres av denne boka. Jeg gråter og gråter, mens min egen mor ser forundret på meg, der hun støver bøker i den andre enden av rommet. Men det er ikke henne jeg tenker på.

Slutt

Bildet forfatteren tegner er så rikt. Det har alle farger, alle følelsene et menneske kan ha i fortvilelsen over at noe tar slutt. Livets kjerne? Ei bok tar slutt, et kyss tar slutt, en dag tar slutt. Alt tar slutt. Men døden er den siste, den største slutten, tenker jeg. For så lenge det er liv, er det håp. Håp om nye dager, kyss og bøker. Men så kommer døden. Dette forteller denne boka meg, og det, det er en stor glede.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media