Det er slutt

En vakker, tett og sterk tekst om livet, skrevet i prosaens grenseland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Sommeren 2001 døde moren til Cecilie N. Seiness. Etter et halvt års brutalt sykeleie, tok kreften livet hennes, 52 år gammel. Den lille, store boka «Mor» handler om dette. Om moren, om hennes dødskamp og familiens fortvilelse, men også så mye mer. For dette er ingen minnebok, ingen sentimental reise, men en fortelling om livet, kjærligheten og døden og et høyt elsket menneske, dette mennesket som nå er borte.

Vakkert

Dette er godt, rystende og ikke minst vakkert gjort. For teksten er så musikalsk, grasiøs. Beveger seg mellom tristhet, glede, dårlig samvittighet, humor og bitterhet. Fra pianissimo til forte, mykt til sterkt. Små bilder, ei blå jakke, den gang mor datt gjennom campingstolen. Sinne over venners klamme omfavnelser, angsten for sykehusets hvitkledde. Stedige forsøk på å holde på håpet, balansere mot avgrunnen, skape orden i følelsene mens hverdagslivet går sin forunderlige gang. En punktroman fra virkeligheten.

Det er umulig å ikke røres av denne boka. Jeg gråter og gråter, mens min egen mor ser forundret på meg, der hun støver bøker i den andre enden av rommet. Men det er ikke henne jeg tenker på.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer