SOM Å BLI DOLKET: Norsk film har opplevd mange oppturer de siste åra, og disse fire produsentene står bak flere av dem. Nå er de skuffa over at den offentlige støtten til film, spill og serier reduseres. Fra venstre Synnøve Hørsdal, John M. Jacobsen, , Asle Vatn og Aage Aaberge. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
SOM Å BLI DOLKET: Norsk film har opplevd mange oppturer de siste åra, og disse fire produsentene står bak flere av dem. Nå er de skuffa over at den offentlige støtten til film, spill og serier reduseres. Fra venstre Synnøve Hørsdal, John M. Jacobsen, , Asle Vatn og Aage Aaberge. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

- Det er som å dolke noen i ryggen for så å utrede hvor vondt det gjør

Regjeringen skjærer ned på den offentlige støtten til norsk film. Fire av landets mest erfarne filmprodusenter lurer på om dette er takken for de siste åras suksesser.

(Dagbladet): Etter mange år med jevnlige påslag i tråd med prisveksten, får norsk film neste år mindre penger å rutte med. Regjeringen vil barbere 32,5 millioner kroner fra midlene som deles ut til norske filmer, dataspill og TV-serier.

Siden så og si alle slike produksjoner er et spleiselag mellom det offentlige og private investorer, betyr det at bransjen trolig går glipp av rundt 65 millioner neste år.

- Det er utrolig rart etter at norsk filmbransje i flere år har overlevert på alt det offentlige har bedt om. Vi skaffer egenkapital, har oppnådd en markedsandel som er helt unik i europeisk sammenheng, og vi får filmene våre ut til resten av verden, der de i de siste årene har høstet nominasjoner til prestisjetunge priser som Bafta og Oscar. Svaret på alt dette er et kutt som tilsvarer tre til fire norske filmer i året, sier Aage Aaberge, produsenten bak «Kon Tiki», filmen nesten en million nordmenn så på kino.

Rister på hodet Dagbladet treffer ham sammen med John M. Jacobsen, Synnøve Hørsdal og Asle Vatn. Sammen står de bak noen av de mest sette norske filmene de siste åra - slik som «Max Manus», «Trolljegeren», «Jul i Flåklypa» og «Hodejegerne».

Disse filmene har bidratt til at rundt 20 prosent av alle kinobilletter som selges i Norge, er til norske filmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå rister produsentene på hodet over at Høyre og Fremskrittspartiet først erklærer seg tilhengere av mer privat kapital i kulturlivet - og deretter reduserer en viktig støtteordning for slike spleiselag.

- Vi representerer de største filmsuksessene i Norge de siste åra. Vårt budskap er at slike suksesser ikke oppstår av ingenting, men av langsiktig planlegging, utholdenhet og klare målsettinger. Jo klarere rammebetingelser vi har, jo mer kan vi planlegge for denne typen filmer, sier Synnøve Hørsdal.

Hun viser til at det plutselige kuttet i filmstøtten, uansett hvem som til syvende og sist rammes av det, uvergerlig har som konsekvens at prosjekter det allerede er brukt mye penger på å utvikle må nedlegges.

Kulere enn Albania I et intervju med Aftenposten i går sier kulturminister Torhild Widvey at filmkuttet må ses i sammenheng med at hele filmpolitikken skal gjennomgås på ny. Det er en utredning produsentene ser fram til, etter at den teknologiske utviklingen har medført store endringer i rammevilkårene.

- Vi vil gjerne utredes, men synes det er merkelig at de kutter først og vil utrede senere. Det er som å dolke noen i ryggen for så å sette ned en komite for å utrede hvor vondt det gjør, sier John M. Jacobsen.

Han har produsert filmer i 30 år og sett en rivende utvikling i den norske filmbransjens anseelse.

- Da jeg startet opp i 1983 var albansk film kulere enn norsk. I dag er det snudd helt på hodet - å være norsk er blitt en døråpner i utlandet. Får denne utviklingen fortsette er det bare et tidsspørsmål før en norsk film vinner en av de store utenlandske prisene, mener han.

Spissing Kulturminister Thorhild Widvey (H) mener det ikke er dramatisk å kutte 32,5 millioner kroner fra et filmfond på over 400 millioner. Hun mener det er nødvendig for norsk filmpolitikk å sette «en fot i bakken».

- Hvorfor kutter Regjeringen i støtten til film, spill og serier?

- Norsk film har oppnådd svært mye de siste årene. Jeg er stolt av bransjen. Det er nå opp til Filmfondet selv å gjennomføre det kuttet vi ønsker. Det er et lite kutt sett i sammenheng med den veldig store økning filmbransjen har hatt på statsbudsjettet de siste årene. I tillegg til Filmfondet på over 400 millioner kroner omfatter filmstøtten også andre støtteordninger verdt et hundretalls millioner kroner. Derfor ser jeg på det grepet vi nå gjør som en fot i bakken mens vi setter i gang en grundig gjennomgang av hele filmpolitikken, sier Widvey.

- Er det ikke et dårlig signal når bransjen er flinke til å skaffe private penger og uvergerlig har oppnådd gode resultater de seinere åra, med tanke på publikumstall, utenlandssalg og prisnominasjoner?

- Bransjen har oppnådd mye. Økningen i antall norske filmer har imidlertid vært så sterk at jeg ikke tror det skader med et litt redusert volum neste år, f. eks. en film eller to færre. Spissing og konsentrasjon og klarere prioritering er bare bra etter kontinuerlig og kraftig vekst. Men dette er det nå Filmfondet som skal få avgjøre hvordan de vil prioritere, sier kulturministeren.

- Burde man ikke diskutert dette med de viktigste aktørene i bransjen før man kuttet?

- Det er ikke slik man lager et statsbudsjett på to-tre uker. Vi har vurdert saken nøye ut fra all den kunnskap vi har om norsk film.

- Er det ikke bakvendt å først gjennomføre kutt, deretter utrede støtteordningene?

- Vi bremser volumveksten i norsk film mens vi ser på hvordan filmpolitikken bør være fremover. Vi skal snakke grundig med mange aktører i bransjen underveis i dette arbeidet. Generelt vil vi ha færre føringer og detaljerte instrukser fra departementet overfor bransjene og aktørene. Det vil komme norsk film til gode, sier Widvey.

NOK, NÅ: Kulturminister Thorhild Widvey (H) reduserer overføringene til norsk film. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
NOK, NÅ: Kulturminister Thorhild Widvey (H) reduserer overføringene til norsk film. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer