GLITRER: Tove Bøygard glitrer på albumet «Jord», som er tilgjengelig på strømming fra i dag. Foto: Gunhild Bøygard
GLITRER: Tove Bøygard glitrer på albumet «Jord», som er tilgjengelig på strømming fra i dag. Foto: Gunhild BøygardVis mer

Anmeldelse: Tove Bøygard - «Jord»

Det er som om orda vokser opp av jorda

Tove Bøygard flytter hjem - også musikalsk.

ALBUM: Tove Bøygard har vokst for hvert album og framstår etter hvert som en god miks av Emmylou Harris, Lucinda Williams og Patti Smith. På dialekt.

«Jord»

Tove Bøygard

5 1 6

Country/folk/rock

Plateselskap:

Lucky B Records

«Jordnært på alle måter.»
Se alle anmeldelser

Hun har gitt ut flere plater, blant annet i duo med søsteren Anita. Med det to år gamle soloalbumet «Blåe drag» tok karrieren en ny vending. Hun sementerte uttrykket sitt og kritikerne omfavnet særpreget som sprang ut av det.

Symbolsk

Det ligger mye symbolikk i tittelen på hennes nye album, som slippes digitalt i dag (på vinyl og cd før jul).

Etter over tre tiår i Oslo, der hun særlig har jobbet i rusomsorgen, flytter hun tilbake til småbruket Skrindo i Hallingdal for å grave i jorda og dyrke kjærligheten.

Låtene på «Jord» kretser rundt det og det jordnære i alminnelighet - der særlig tittelsporet og «Småkårstestament», om faren og andre som kom fra små kår, står fjellstøtt.

Bygdedyret

«Mink», ei lita countrysviske med et alvorlig innhold, vil nok bli omfavnet av dyrevernere, men kan vel så mye tolkes som et oppgjør med bygdedyret. Og hun skulle så gjerne ha vært der for henne som ble mens hun sjøl stakk: «Me har satt minken fri / Me har rivi alle bur / Eit lite skritt frå fangenskapets tid (...) Eg skull ha gjett deg tryggleik / Eg skull ha gjedd deg mot / Me skull ha jaga bygdedyret / Og det skull ha gjort deg bot!».

Ut av jorda

Tankene rundt flyttinga må ha vært forløsende for låtskrivingen til Bøygard, for det er som om orda vokser opp av jorda: «For eg har kome heim / Her er rom for tanka / Her er jord og stein».

Hun har en fantastisk forståelse for det livet hun forlot, men likevel lengter tilbake til: «Alt går så seint her / Berre tide går for fort / Som om fortida har teke meg / I alt eg ikkje fær gjort», synger hun i «Stilla», som er alt annet enn stille.

Rampete

Det er ett av to spor som musikalsk peker tilbake til Blitz-fortida - da hun spilte i punkband. Men de blir bare rampete, litt innpåslitne innslag på et album som først og fremst står for noe helt annet - dette jordnære. Hun trenger ikke bråke for å bli hørt, tvert imot kler det øvrige repertoaret henne mye bedre.

Norske versjoner

Foruten egne låter har hun lagd flotte norske versjoner av «Wagon Wheel», «Rokk ved meg», som mange kjenner fra Darius Ruckers versjon, men som ble påbegynt av Bob Dylan og sluttført av Ketch Secor fra Old Crow Medicine Show 25 år seinere og Merle Travis' klassiker «16 tonn» .

Albumet er spilt inn på tre dager i Kleiva studio - «live og alle mot alle». Det funker veldig ofte, særlig når våpendragerne heter Freddy Holm (produsent og en haug med små og store strengeinstrumenter og kor), Eivind Kløverød (trommer/perk.) og Jørun Bøgeberg (bass/kor). For en gjeng!

Men det viktigste instrumentet er likevel Bøygards karakteristiske stemme, som har det særpreget som trengs for å stikke seg fram.