Det er tøft å være rev!

Elvis forførte en hel generasjon med sine hoftevrikk - og nå gjør Ylvis noe av det samme, med rare, morsomme bevegelser pakket inn i en tøff, tidsriktig musikk.

ENGASJERENDE REVEDANS: «Musikk har i vår vestlige forståelse blitt sett på som noe man skal sitte stille i en konsertsal og innta med en konsentrert intellektuell tilnærming. Hopping og dansing og nikkende hoder anses som en heller useriøs og vulgær måte å nyte musikken på. Men det er dette som skaper engasjement», skriver kronikkforfatteren. Foto: TVNorge
ENGASJERENDE REVEDANS: «Musikk har i vår vestlige forståelse blitt sett på som noe man skal sitte stille i en konsertsal og innta med en konsentrert intellektuell tilnærming. Hopping og dansing og nikkende hoder anses som en heller useriøs og vulgær måte å nyte musikken på. Men det er dette som skaper engasjement», skriver kronikkforfatteren. Foto: TVNorgeVis mer
Debattinnlegg

Norske wikipedia og nettversjonen av Store norske leksikon har den siste uken hatt en kraftig økning på søkeordet «rev». Samtidig har norske reveforskere blitt hentet fram fra en ellers anonym tilværelse for å uttale seg om revens vokabular. Og dette skyldes bare en musikkvideo med de to Ylvis-brødrene Vegard og Bård. For at du skal slippe å leie inn en overbetalt markedsanalytiker som skal fortelle deg hvordan nettopp du kan lykkes ved å kle deg ut i et revekostyme, kommer det her en utredning - helt gratis - av den viktigste ingrediensen i videoen, det som gjør at den fenger en hel verden i dimensjoner vi knapt forstår rekkevidden av.

Musikk har i vår vestlige forståelse blitt sett på som noe man skal sitte stille i en konsertsal og innta med en konsentrert intellektuell tilnærming. Hopping og dansing og nikkende hoder anses som en heller useriøs og vulgær måte å nyte musikken på. For ikke å snakke om det å synge med. Men det er dette som skaper engasjement - som gjør at musikken setter seg i kroppen. Elvis forførte en hel generasjon med sine hoftevrikk - og nå gjør Ylvis noe av det samme - med rare, morsomme bevegelser pakket inn i en tøff, tidsriktig musikk. Stargates produksjon er helproff og gjør det legitimt og hipt å være en teiting som kler seg ut i reveklær, stiller dumme spørsmål og lager helsprøe lyder med rare bevegelser til. Og her er parallellen til den koreanske artisten Psy og «Gangnam Style» forholdsvis tydelig. Å hoppe rundt som en hest til tøff, dansbar pop er ganske dustete, men også ganske morsomt.

Det som skjer når vi ser bevegelser og musikk går det faktisk an å si noe om. Hvis du noen gang har prøvd å mate et barn og du selv åpner munnen for å få barnet til å gjøre det samme, så er det fordi du vet barnet kanskje vil imitere det du gjør. Imitering er noe vi legger av oss etter hvert, men vi bærer likevel med oss denne egenskapen. Vi har en gruppe nevroner i hjernen som kalles speilnevroner; ser du noen utføre en handling kan nevronene for å gjøre nettopp den handlingen sette i gang prosesser som fører mot den handlingen. Det er ikke så rart at det spilles luftgitar. Og det synges gjerne med.

Bestefaren viser at unge som gamle kan være med å herme etter Ylvis. Det er morsomt å se på og det er enda morsommere å ta del i. Bare forsøk å syng hati-hati-hati-how mens du vugger opp og ned. Eller reis deg opp og vift med armene mens du skriker fraka-kaka-kaka-kaka-kow med falsettstemme. Hvis ikke det får deg i godt humør så er du en surpomp som ikke fortjener bedre. Og til slutt den fantastiske reven som kommer inn fra skogen og topper det hele med en herlig funky vokal og moves som vi alle skulle ønske vi hadde; baby-ba-ra-pa-bei-rum!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.