<b>HVEM BØR GI BUDSKAPET?</b> I en dødsbud-situasjon er vi alle medmennesker, skriver sogneprest John Sylte.&nbsp;<div>Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix</div>
HVEM BØR GI BUDSKAPET? I en dødsbud-situasjon er vi alle medmennesker, skriver sogneprest John Sylte. 
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Vis mer

Det er trist at man diskrediterer en hjelper fordi han/hun også jobber i kirken

Vi har en underlig aggresjon og hårsårhet overfor religion i samfunnet vårt i dag.

Meninger

I disse dager vurderer man ordningen med levering av dødsbud.

Dette har til nå vært et samarbeid mellom politi og prest. Nå vil enkelte at politiet selv skal gjøre dette.

Grunnene er forskjellige, noen prester synes ordningen er en stor belastning (prester får ikke automatisk oppfølging/debriefing etter å ha gått med dødsbud), og andre vil ikke ha et religiøst menneske på døren.

For min del synes jeg det er trist at vi har kommet dit hen i verdens mest sekulære land, at man diskrediterer en hjelper - fordi han/hun også jobber i kirken. Vi har en underlig aggresjon og hårsårhet overfor religion i samfunnet vårt i dag. Jeg forstår den ikke.

I en dødsbud-situasjon er vi alle medmennesker.

Jeg har aldri opplevd å snakke religion ved et dødsbud (men jeg har opplevd at pårørende selv har funnet trøst i troen sin - og da støtter jeg dem selvfølgelig på det).

For å gjøre det helt klart, dette er prestens fokus når han/hun står på døren:

- Er det riktig person jeg snakker til?

- Gi mest mulig informasjon!

- Hvordan kan jeg hjelpe dette mennesket på best mulig måte?

- Er det behov for kriseteam her?

- Er det barn i dette hjemmet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hjelpe til å ringe familie og venner

- Ringe politi for mer info, om familien vil det - sørge for at pårørende får i seg litt mat og drikke, om det går mye tid

- Aldri forlate pårørende alene, uten at familie og venner har kommet til

- Ved behov følge dem opp i ettertid

- Helst ha begravelsen til avdøde

- Lytte, se og spørre - ikke påstå og konkludere

Ja, det finnes idioter i kirken - men man tar feil om man ser på kirken som en idiot-fabrikk.

Jeg ser sørgende i øynene hver uke. De har lært meg så utrolig mye. Det er et av mine største privilegier å være der for dem. Jeg er forpliktet av min tro til å ta så godt vare på dem som overhodet mulig.

Før man konkluderer utifra at noen har et anstrengt forhold til kirken, så må man også tenke på de som har et anstrengt forhold til politiuniformen - av en eller annen grunn.

Ting kan bli fryktelig vanskelig. Alt løser seg ikke ved å late som om religion og religiøse mennesker ikke finnes i landet.

Men dette er bare mine tanker - jeg avgjør ingenting. Er forberedt på å gå med dødsbud i fremtiden også - ikke fordi det ikke er utrolig ubehagelig, men fordi folk fortjener noen som tar seg god tid og som er forberedt på å følge opp i etterkant.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook