TRAKASSERT:  The New Yorker skal ha fått tak i det som angivelig skal være lyden av at Harvey Weinstein som forsøker å overtale en ung skuespillerene om å komme inn på rommet hans. Kvinnen skal før dette ha gått til politiet og forklart at produsenten skal ha antastet henne dagen før. Disse opptakene skal ha vært gjort av politiet. Video: CNN Vis mer

Harvey Weinstein:

Det er urettferdig å bebreide kvinnene for ikke å si noe

Også Harvey Weinsteins ofre og de som hørte om sextrakasseringen, får nå del av ansvaret. Det er urimelig.

Kommentar

Harvey Weinstein, den største mogulen og den mest breiale bølla i Hollywood, har falt. Nå leter de som følger trakasseringsskandalen etter flere å bebreide. Kampen om hvem som har ansvaret og som burde gjort hva har raskt blitt styggere enn den trenger å være.

Det fremsto som ille nok, da det først ble kjent at Weinstein hadde kommet med grove seksuelle fremstøt overfor kvinnelige skuespillere og ansatte i nær tredve år, og truet med søksmål og hevn når noen ville fortelle om det. Men den bekmørke malstrømmen ble raskt videre og dypere: Gjennom forrige uke sto flere kvinnelige skuespillere frem og fortalte om ikke bare trakassering, men direkte seksuelle overgrep fra Weinstein. Et opptak der han prøver å presse den italienske modellen Ambra Gutierrez til å bli med på rommet ble offentliggjort. Stadig flere store navn, som Gwyneth Paltrow og Angelina Jolie, har stått frem og fortalt at Weinstein trakasserte dem.

FREKKAS: Seth MacFarlane sendte et stikk mot Hollywood-mogul Harvey Weinstein da han var Oscar-vert i 2013. MacFarlanes kommentar insinuerte at det som kvinnelig skuespiller lønnet seg å gi Weinstein inntrykk av at man var tiltrukket av ham. Video: CNN Vis mer

Men backlashet kan være raskt og overrumplende, selv for de som fordømmer Weinstein. Jessica Chastain, som var raskt ute med å støtte ofrene og si at trakasseringen hadde vært noe alle visste om, ble overøst med anklager for at hun ikke sa noe selv — også etter at hun responderte med at dét måtte være ofrenes valg. Meryl Streep, som bor langt unna Los Angeles og sa hun ikke hadde kjent til historiene, strever med å bli trodd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At Weinstein-saken impliserer flere enn ham selv, er åpenbart. Det er snakk om en kultur som må gå i seg selv, og som har flere maktmisbrukere i rekkene. Men å bebreide den enkelte skuespiller for ikke å rope opp, virker urettferdig. Det henger sammen med de grunnleggende problemene knyttet til trakasseringssaker generelt og Weinstein-saken spesielt. Denne typen maktmisbruk finner gjerne sted i lukkede rom, på klam tomannshånd. Det er snakk om en type kontakt som er lovlig dersom den er gjensidig.

Dette gjør det vanskelig for ofrene å bevise at de ble utsatt for noe galt, og enklere for den andres advokater å hevde sin klients uskyld — og advokater var det ingen mangel på blant Weinsteins ansatte. Fra et rettsikkerhetsperspektiv er det nødt til å være slik at anklage ikke er ensbetydende med dom, men det gjør det også krevende for de som blir utsatt for overtrampene, å få gjennomslag. Det er ikke rart om kvinnene som inngikk forlik med Weinstein, så for seg at forliket ga dem i alle fall en viss kompensasjon, selv om det ville innebære å holde munn om de de opplevde — og at alternativet ville være å bli knust i retten.

- ONANERTE: TV-reporter Lauren Sivan forteller i et intervju med NBC hvordan stjerneprodusent Harvey Weinstein blottet seg og onanerte foran henne i kjelleren på en restaurant for rundt 10 år siden. - Jeg ble sjokkert, sier Sivan. Video: NBC via AP / NTB Scanpix Vis mer Vis mer

Den som kaster blikket bakover, trenger ikke å se lenger enn til i våres for å se hvor kinkig slikt kan være. Det var da Amber Heard, Johnny Depps ekskone, skilte seg fra ham og sa at han hadde vært voldelig mot henne. Heard hadde tilsynelatende gjort alt riktig: Tatt bilder av seg selv med skadene, filmet en rasende Depp og vist til venner som vitner. Hun ga pengene fra skilsmisseoppgjøret til et veldedig formål. Likevel ble hun beskyldt for å være en manipulator som bare var ute etter penger og oppmerksomhet.

Ut fra dette er det ikke vanskelig å se hva som ville skjedd med en alminnelig skuespiller som ville prøvd å gjøre Weinsteins oppførsel offentlig kjent. De ville neppe oppnådd noe annet enn å ødelegge sine egne fremtidsutsikter. Når situasjonen var blitt som det er blitt — hvilket naturligvis ikke burde fått skje — var det ingen annen måte å få has på Harvey på enn at landets største mediehus, som var like godt forspent med advokater som ham, fikk publisert en tung sak med tallrike kilder, der skuespillerne Ashley Judd og Rose McGowan tok på seg belastningen ved å være de første som uttalte seg under fullt navn. Dette skjedde etter at andre aviser hadde forsøkt å avsløre Weinstein, men uten at de klarte å gjøre sakene sine tilstrekkelig juridisk vanntette. Det diskuteres ellers om kanalen NBC kan ha latt seg presse til å droppe en sak om overgrepene, noe de i så fall godt kan stilles til veggs for.

Rykter kan være nyttige advarsler i et miljø, slik at folk kan styre klar av farlige situasjoner. Men det er ikke nok å basere en offentlig kampanje på. En effektiv kamp mot mektige mennesker som tråkker over grenser kan ikke være styrt av spontan og rettferdig harme. Det kreves en god strategi. Skylden ligger først og fremst hos Weinstein selv, dernest hos de som la til rette for at han skulle kunne fortsette med oppførselen sin. Ingen andre kan egentlig sies å ha gjort neo galt.

Disse gnisningene er likevel små sammenlignet med skadefryden som kommer fra visse kretser på høyresidens ytterste nes. For flere har skandalen blitt en ny grunn til å hamre løs på Hillary Clinton, som i likhet med flere demokratiske politikere, har fått penger fra Weinstein. Den republikanske mediepersonligheten Erick Erickson og eks-Trump-rådgiver Sebastian Gorka har brukt saken som belegg for å påstå at sextrakassering ikke ville funnet sted dersom alle hadde gjort som visepresident Mike Pence og nektet å være på tomannshånd med kvinner som ikke er kona. Med andre ord: Løsningen på sextrakasseringsproblemet er å holde menn og kvinner adskilt. Et eller annet sted, eller kanskje flere, sitter det en mullah og nikker fornøyd.