IKKE NOK MED ANEKDOTER: Dessverre for Barneombudet, så er det ikke slik at anekdoter fra syv barn rekruttert fra et familievernkontor regnes som en god metode for objektiv forskning, mener kronikkforfatteren. Foto: Privat.
IKKE NOK MED ANEKDOTER: Dessverre for Barneombudet, så er det ikke slik at anekdoter fra syv barn rekruttert fra et familievernkontor regnes som en god metode for objektiv forskning, mener kronikkforfatteren. Foto: Privat.Vis mer

Debatt: Delt omsorg

Det er vanskelig å føre en diskusjon med Barneombudet

Henvendelsene de får fra barn viser at dagens ordning ikke fungerer for mange. Hvorfor neglisjerer Barneombudet disse? spør Terje Goa.

Meninger

Barneombud Anne Lindboe svarer 3. oktober på min kronikk i Dagbladet 29. september. Kronikken min tok for seg Barneombudets feilaktige beskrivelse av delt omsorg, og manglende kunnskapsgrunnlag for sine innvendinger mot delt omsorg som utgangspunkt ved samlivsbrudd. Dette adresseres ikke. Hun har ingen henvisninger utover en rapport de selv har utarbeidet. Hun hevder blant annet at jeg fremstiller det som om Barneombudet er imot delt omsorg etter samlivsbrudd, hvilket hun sier de ikke er.

Min påstand var dog at de er imot delt omsorg som utgangspunkt, som hun selv bekrefter: «Derfor er jeg svært glad for at regjeringen har gått bort fra forslaget om at delt bosted skal være utgangspunkt ved samlivsbrudd».

Responsen viser hvor vanskelig det er å føre en diskusjon med Barneombudet. Hun ønsker ikke å diskutere temaet annet enn på et overfladisk nivå.

Anne Lindboe forsøker å trekke fokus vekk fra deres sviktende kunnskapsgrunnlag ved å appellere til folks følelser. Dette gjør hun blant annet ved å hevde at delt omsorg som utgangspunkt er i strid med barnekonvensjonen (hvilket det aldeles ikke er), og ved å vise til at ovennevnte rapport er skrevet i samarbeid med barn. Slik fremstår det at de har barna i fokus.

Dessverre for Barneombudet, så er det ikke slik at anekdoter fra syv barn rekruttert fra et familievernkontor regnes som en god metode for objektiv forskning.

Dette er paragrafen i dagens barnelov som forteller om avtalefrihet og omsorgsløsninger:

§ 36. Kvar barnet skal bu fast

«Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.»

Formuleringen gir ingen forklaring på hva det innebærer å «bu fast hos». I tillegg sier loven at retten skal avgjøre at barnet skal bo hos én av foreldrene dersom de er uenige. Men det er ikke slik at man automatisk sendes videre til retten etter uenighet hos familievernkontoret. Man må reise sak.

Hvem skal gjøre det? Den som ønsker delt omsorg, eller den som ønsker hovedomsorg? Hvordan skal omsorgen utøves frem til saken kommer opp? Er det konfliktdempende når loven pålegger retten å dømme ett bosted, med mindre særlige grunner taler for det? Vil formuleringen påvirke hva foreldrene avtaler på familievernkontoret?

Barneombudets respons oppsummeres med «Vi tror..» Det sier det meste. Henvendelsene de får fra barn viser at dagens ordning ikke fungerer for mange av dem. Hvorfor neglisjerer Barneombudet disse?