MÅ HJELPE ITALIA: Nå er det vår plikt å hjelpe italienerne med å redde flyktningene, skriver Knut Arild Hareide. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
MÅ HJELPE ITALIA: Nå er det vår plikt å hjelpe italienerne med å redde flyktningene, skriver Knut Arild Hareide. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpixVis mer

Flyktninger:

Det er vår plikt å hjelpe flyktninger fra drukningsdøden

Norge bør sende mannskaper, ressurser og hjelp til Italia for å bidra til at landet kan fortsette å redde flyktninger i Middelhavet.

Meninger

Visst kan norske politikere være uenige om hvor mange flyktninger vi skal ta imot. Det aksepterer jeg. Derimot har jeg mindre forståelse for at Norge ikke skal kunne stille opp med umiddelbar hjelp til europeiske land som nå opplever et ekstremt press på grunn av et høyt antall flyktninger og migranter, men som likevel fortsetter å redde mennesker fra drukningsdøden i Middelhavet.

Italias holdning til flyktningsituasjonen har lenge vært forbilledlig. I alt har landets kystvakt reddet over 86 000 flyktninger og migranter til nå i år. Vi vet at det oppholder seg over 200 000 flyktninger og migranter i forskjellige leirer i landet, og at landets regjering gjentatte ganger den siste tiden har bedt andre europeiske land om umiddelbar hjelp til å håndtere krisen.

Klart det er forskjell på flyktninger som kommer fra krig og undertrykking, og migranter som søker en bedre økonomisk fremtid for seg og sine. Hvem som har et reelt beskyttelsesbehov må nøye vurderes i hvert enkelt tilfelle. Men når mennesker ligger uten redningsvester på åpent hav ute i Middelhavet, har vi ikke tid til å vurdere asylsøknadene deres før vi redder dem. Alle må reddes, samme hvor stort beskyttelsesbehov de har.

Å ikke redde flyktningene «for å sende signaler» ville vært en fallitterklæring for tanken om det ukrenkelige menneskeverdet i Europa. Da må det handles resolutt for at ikke medmennesker skal dø en unødvendig død. La oss se bort fra diskusjonen om å ta imot flere flyktninger til Norge, men konsentrere oss om hvordan vi kan hjelpe Italia med å hjelpe flyktningene og migrantene der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da er det to ting vi kan gjøre, uten at vi trenger å ta flere flyktninger til Norge. For det første vet vi at Norge det siste året har fått mye mer ledig kapasitet på mottaksdrift og på asylssaksbehandling. Tallene for flyktningankomster til Norge har blitt redusert. Mange asylmottak står tomme, og mange av kompetansepersonene som jobber med flyktninger og asylsøkere står uten relevante arbeidsoppgaver. Hva om vi tenkte at dette er hjelp vi kunne tilbudt Italia uten å nøle, slik den italienske kystvakten stiller opp med sine skip og redningsmannskaper for å redde flyktninger og migranter fra drukningsdøden uten å nøle?

Vi kunne innen svært kort tid sendt kompetent personell til Italia for å bistå i den vanskelige situasjonen landet opplever, slik at italienske myndigheter kan fortsette å redde mennesker fra drukningsdøden i Middelhavet. Vi viste at det gikk an å hjelpe da vi sendte redningsskipet Siem Pilot til Italia for å redde flere flyktninger og migranter i 2015. La oss sammen finne ut hvordan vi også kan få sendt andre etterspurte ressurser til Italia for å hjelpe. Jeg tror vi kan lykkes med mye hvis vi bare setter oss ned for å finne løsninger, fremfor å bruke tiden på skremmescenarioer om hvor mange flere flyktninger som vil komme til Norge.

For det andre burde Norge ta et initiativ for at alle land i Europa nå stanser returer av asylsøkere til Italia. Innenfor det såkalte Dublin-regelverket har landene mulighet til å sende asylsøkere som først ble registrert i et annet europeisk land ved ankomst til Europa, tilbake til dette landet. Selv om landene har denne muligheten gjennom det felleseuropeiske regelverket for asylpolitikk (Dublin-regelverket), har de ingen plikt til å gjøre det. Det er helt greit innenfor Dublin-regelverket ikke å sende asylsøkerne tilbake til Italia.

Jeg berømmer innsatsen Italia gjør for å redde flyktningene og migrantene i Middelhavet. Selv om landet har sine egne økonomiske problemer, var det ingen av de ansvarlige som satt seg ned og regnet på om landet hadde mulighet til å redde flyktningene som druknet i Middelhavet. De bare satte i gang med å redde dem, og har holdt på siden flyktningene begynte å komme over havet i små og livsfarlige smuglerbåter. Konfrontert med dette svarer italienerne at de ikke har noe valg. ”Det er vår plikt å redde flyktningene”, svarer de. Og nå er det vår plikt å hjelpe italienerne med å redde flyktningene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook