Det er vi som bør takke

=Oslo feirer fem år. Møt selgerne!

|||- Vi er veldig opptatt av å takke byen, vi takker byen for den fantastiske mottakelsen gjennom fem år. Det har betydd enormt mye for mange som har det vanskelig, sier =Oslo-redaktør Anlov P. Mathiesen til Dagbladet.

=Oslo (som uttales «erlikoslo») gir ikke byen kake for å feire, men en skikkelig femårskonsert.

Festkonserten er i morgen fra klokka 14 til 18 og finner selvsagt sted på gateplan — ved Oslo S, foran Østbanehallen.

DumDum Boys, Bjørn Eidsvåg, DonkeyBoy og Samsaya spiller utover ettermiddagen, så det er ikke akkurat noe dårlige folk som kommer og spiller, for å si det sånn.

Møt fire av selgerne på Db.no! Møt Christer, André, Ståle og Dagfrid. I dag legger Dagbladet.no ut fire korte dokumentarfilmer.

Filmregissør Alexander Dario Nilsen har laget dokumentarsnuttene. Han innrømmer at han før bare har sett bladene på gata. Nå har han blitt nysgjerrig på menneskene som selger bladene.

- Det har vært så imponerende å se pågangsmotet og positiviteten, uansett hvor mange rygger selgerne møter, sier han.

Utadvendt Møt selger 020, Nils Christer Modin, som står fast utenfor Stortorvets Gjestgiveri i Oslo sentrum.

En utadvendt selger som roper «Kjøp =Oslo» en million ganger hver dag og har klubben Vålerenga i sitt hjerte.

- For meg betyr =Oslo at jeg slipper å bryte meg inn i husene til folk og rote rundt i tingene deres, sier Christer.

Fast på Solli plass Møt André Storhaug, selger 335, som har fast salgsplass på Solli Plass og er nøye på at produktet alltid er helt strøkne og presenteres på en bra måte.

Når André blir stilt spørsmålet om hvordan det er å jobbe for =Oslo, svarer han alvorlig.

- Helt fantastisk. Det er faktisk bladsalget som holder meg oppe om dagen.

På Colosseum Møt Ståle Melhus, selger 499. Som faktisk har fått enerett til å selge av senterleder på kjøpesenteret på Colosseum.

Trønderen kjenner de fleste som jobber på senteret og kaller kundene sine venner og hjelpere.

Vært med fra start Møt dama som har vært =Oslo-selger helt fra oppstarten. Dagfrid Fosen er kjapp i replikken og har sterke meninger og blitt en institusjon på CC Vest.

Hun er ikke i tvil hva =Oslo har betydd for henne.

- De som blir selgere får være en kommunikasjonsportal. For det er en usynlig mur mellom to verdener. Den ene blir spytta på og misforstått. Det som viser seg for kundene er at vi består av forskjellige personligheter, det er et vidt spekter av mennesker som både har talenter og er intelligente, sier Dagfrid.

Idé fra London =Oslo er for dem som ikke måtte vite det; et uavhengig-non-profit magasin og et talerøret for vanskeligstilte.

Ideen kom fra London der hjemløse har solgt Big Issue på gata siden 1991.

Nå selges gjennomsnittlig 24.000 blader.

For de 870 selgerne er =Oslo en jobb å utføre, noe å gå til og være stolt av, en inntekt, en mulighet, en plass på gata, i byen, på kjøpesenteret, i samfunnet, i andre menneskers hverdag og et alternativ til tigging, prostitusjon og kriminalitet.

Forskjellen på å ha en jobb og å ikke ha en jobb, er avgjørende.

Takk til selgerne =Oslo-selgerne vil takke byen — jeg vil takke selgerne og folkene som lager magasinet.

Takk for produktet, praten på gatehjørnet, sjarmen, de gode ordene jeg ofte får med på kjøpet, takk for «ha en riktig god dag» også når jeg løper rett forbi deg, kjære selger, og ikke kjøper blad.

Hvor ofte prater jeg ellers med en fremmed på gata?

Og så er det noe med mange av folkene som har et vanskelig og tøft liv og ruser seg.

Det er kanskje en klisjé, men det er også sant.

De er ofte så skarpe selv om de er sløve, så galgenhumoristiske og varme selv om livet er tøft.

I forrige uke diskuterte jeg barneoppdragelse med en =Oslo-selger, han sa mye fint om hva som er viktig.

Avstanden minsker Avstanden er ikke stor mellom oss, selv om vi ofte har lett for å innbille oss det — selv om vi vet vi lyver.

=Oslo er allerede blitt en osloklassiker, en institusjon, en møteplass og en identitetsmarkør for oss som bor, jobber og vanker i byen.

For selgerne handler salgsjobben om selvhjelp, selvrespekt og verdighet.

Jeg nøler riktignok med å bruke det store, høytidelige ordet «verdighet», for det brukes for tida altfor lett i offentligheten, i festtalene av politikere, ledere og av media.

Det blir lett en klisjé, det kan nesten bli liggende litt kvalmende i munnen når det uttales for lett.

Men akkurat i dag føler jeg at det er et godt ord som kan hentes fram og brukes.

Det er bursdag! Det skal feires. Hjertelig gratulerer til =Oslo!