Lånte av Forsvaret: Da politiet av mangel på egne kjøretøy måtte låne kjøretøyer av forsvaret i forbindelse med Altaaksjonen på 80-tallet, måtte alle kjøretøyene males om til blått for å hindre et inntrykk av at man brukte militær makt mot mennesker i fredstid, skriver Sigve Bolstad. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / NTB scanpix
Lånte av Forsvaret: Da politiet av mangel på egne kjøretøy måtte låne kjøretøyer av forsvaret i forbindelse med Altaaksjonen på 80-tallet, måtte alle kjøretøyene males om til blått for å hindre et inntrykk av at man brukte militær makt mot mennesker i fredstid, skriver Sigve Bolstad. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / NTB scanpixVis mer

Debatt: Politi og forsvar

Det er viktig å ha bevissthet rundt skillet mellom krig og fred

Det er viktig å være prinsipiell i forhold til å verne om de konstitusjonelle og demokratiske skillene i statsforfatningen vår.

Meninger
Sigve Bolstad, forbundsleder, Politiets Fellesforbund.
Sigve Bolstad, forbundsleder, Politiets Fellesforbund. Vis mer

Medlem av justiskomiteen Peter Christian Frølich mener i Dagbladet 25. oktober at det er uproblematisk at Forsvaret overtar politimyndighet på norsk sokkel i fredstid. Han refererer til at dette ikke er et demokratisk problem, så lenge Stortinget mener det er en fornuftig ressursutnyttelse. Han sier også at «vi er vant til at Politiets Fellesforbund ønsker mer ressurser til politiet».

La meg være svært tydelig på dette: Å mene at politiet bør ta ansvar for alvorlige hendelser på norsk jord, både til sjøs og til lands, i fredstid, er ikke et strategisk-politisk spill for å styrke stramme politibudsjetter. Det er heller ikke et ønske om å nøre opp under det noen har betegnet som en profesjonskamp mellom fagmiljøer i forsvaret og politiet. Politiet samarbeider godt med ulike fagmiljøer i forsvaret.

Vårt poeng er å gjøre oppmerksom på hva det er man gjør i et konstitusjonelt perspektiv, dersom man lar Forsvaret ta over politioppgaver på norsk territorium.

Under Altaaksjonen på begynnelsen av 80-tallet ønsket enkelte politikere å sette inn forsvaret. Det ble stoppet. Prinsippet om at det er politiet som håndterer slike situasjoner i fredstid er svært sterkt i et demokratisk og konstitusjonelt perspektiv.

Da politiet av mangel på egne kjøretøy måtte låne kjøretøyer av forsvaret i forbindelse med Altaaksjonen, måtte alle kjøretøyene males om til blått. Det ble gjort for å hindre et inntrykk av at man brukte militær makt mot mennesker i fredstid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I den konteksten blir det etter min mening historieløst å skulle overføre politimyndighet til forsvaret uten å problematisere hva vi da gjør med skillet mellom krig og fred.

Et terrorangrep er i utgangspunktet en enkeltstående kriminell hendelse. Erfaringen viser at det i de fleste tilfeller er «ensomme ulver» som ikke nødvendigvis springer ut fra en fiendtlig makt eller nasjon.

Alternativt kan man gjøre som George W. Bush gjorde – erklære «War on terrorism». Det forutsetter at man har definert seg selv inn i krigstilstand og har definert en fiende. Da befinner vi oss i en situasjon der folkeretten, Genevekonvensjonen og internasjonale rammer for krigføring kommer til anvendelse.

Det er det man beslutter, dersom man mener at Forsvaret skal settes inn for å håndtere situasjoner der det gjennomføres terror eller kriminalitet på norsk jord/kontinentalsokkel i fredstid.

Og hvor går grensen for hva vi kan bruke Forsvaret til? Hvis de brukes på kontinentalsokkelen? Kan de brukes andre steder, som er vanskelig tilgjengelig? De har jo utstyr?

Et annet scenario er dersom det i forbindelse med et terroranslag på norsk sokkel i fredstid faller en eller flere norske soldater fra forsvaret, og terroristen påberoper seg å være i krig. Er terroristen da strafferettslig ansvarlig? Han har jo blitt møtt av nasjonens millitærmakt? Er det da så enkelt at man kan si at «i dette konkrete tilfellet skiftet vi hatt og utøvde politimyndighet i stedet for millitærmakt».

Her er det viktig å være prinsipiell. Ikke for at politiet skal beholde hegemoniet sitt av profesjonsstridsgrunner, men i forhold til å verne om de konstitusjonelle og demokratiske skillene i statsforfatningen vår. Det dreier seg om hvordan vi som nasjon forholder oss til skille mellom krig og fred. Vi er kanskje ikke så god til å se de skillene i dagens situasjon, der det er mer enn 70 år siden sist vi var i krig, men det er viktig å ha en bevissthet rundt dette, særlig hvis sikkerhetssituasjonen i Norge og Europa endrer seg.

Kost-nytte-diskusjonen, og problematiseringen rundt dobbeltkapasitet blir snever sammenlignet med hvilke prinsipielle forhold vi her snakker om.

For å illustrere det konstitusjonelt farlige med denne rolleblandingen, kan vi i et gitt tilfelle oppleve at kongen blir øverstkommanderende for utøvelse av maktanvendelse mot egne borgere i fredstid. Jeg er i tvil om det er i tråd med vår statsforfatning.

Det eksisterer svært kompetente fagmiljøer for maritime operasjoner både i politiet og i forsvaret.

Vi håper på en grundig debatt blant våre stortingspolitikere om det prinsipielle skillet mellom et forsvar som har som grunnleggende oppgave å beskytte våre yttergrenser, og befolkningen i Norge mot en fremmed makt, og på den andre side politiets oppgave som handler om å beskytte innbyggene innenfor landets grenser i fredstid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook