«Det er viktig at du gir det du synes er riktig, men ikke mindre enn et innskudd på BSU-kontoen til barna dine»

Else Kåss Furuseth planlegger neste års bursdagfeiring. For seg selv.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer
Meninger

Hipp hipp hurra! Gratulerer med dagen, kjære kronprins Haakon Magnus. Endelig er du førr. Jeg vil gjerne bruke denne anledningen til å si at jeg liker deg veldig godt og er stolt over at du en dag blir kongen vår. Og ikke minst: Jeg synes du fortjener en storslått feiring!

Og nettopp derfor synes jeg det er dumt at «pengeinnsamlingsmailene» i forbindelse med bursdagsfestivalen denne helgen har fått negativ presse den siste uka. Hvorfor så kritiske alle sammen?

La oss legge all kongekritikk til side, jeg tror det er fordi folk ikke visste at det var lov å sende sånne mailer. Kommer ikke alle e-poster med kontonummer fra Nigeria? Personlig får jeg også en a-ha-opplevelse når jeg skjønner hva slags bursdager jeg kunne ha hatt. Hva er det jeg har gått glipp av?

Jeg elsker bursdager. Feiret faktisk 33-årsdagen min nå på torsdag, men i retrospekt ser jeg at det var ganske labert opplegg. Blei vel en firer, på tross av litt feriemage. Feiret med imodium og telefon fra pappa, mottok koselige facebookmeldinger fra fjern og nær og spiste banana split på restaurant. Venninna mi og jeg splittet riktignok regningen, men nå, i lyset av festivalen, skjønner jeg at det kanskje ikke var noe å slenge ræva i taket for.

Det er lov å drømme.

Hva kan jeg lære av den grønne følelsen jeg kjenner inni meg? I stedet for å legge meg ned på en seng av bitterhet, har jeg latt meg inspirere. Jeg skal herme. Neste år skal det feires. Og jeg skal ikke bare lage to dagers festival, nei - hvorfor stoppe der?

Jeg vil ha verdens største fest. Skal det feires, så skal det være svært. Og dere, Dagbladets lesere, dere er invitert. Sett av juli måned. Dette er altså en oppfordring til å bli med på en vennegave til meg. Ikke meninga å presse dere altså, men hvorfor ikke klinke litt til en gang i mellom?

Jeg vet at det er mye å be om å droppe hele fellesferien for å feire 34 somre for ei dame dere ikke kjenner så godt, men skal man få noe gjort, må man gjøre det selv.

Og fordi dette ikke er noe rundt jubileum og jeg ikke har så mange rike venner, så regner jeg ikke med at noen har planlagt noe i den størrelsen jeg er fysen på. Jeg har derfor satt sammen en arbeidsgruppe (meg selv) som jobber for at bursdagen skal få et personlig preg, altså med det jeg vil ha, noe jeg håper jeg får til. Med deres hjelp, da.

Siden jeg tar initiativet til å feire meg selv, så burde det kanskje bare mangle at jeg åpner hjemmet mitt, det er bare det at det ikke føles som om det yter bursdagen rettferdighet.

Hvis vi går mange nok sammen, så er det kanskje mulig å kjøpe et lokale? Nå er jo prisene ganske lave, så om alle åpner lommeboka og spytter i noen kroner, så får vi muligens litt schwung over feiringa.

Kravstort? Det vil jeg ikke si, alle vet jo hvor pes det er å holde fest hjemme hos seg selv, man må jo regne med at en del blir ødelagt og det er masse tid og krefter som går med til opprydning. Også høres det sabla deilig ut og bare låse døra dagen derpå og glemme hele dritten. Vi kunne kanskje donert bort kåken til et veldedig formål etterpå, så slår vi to fluer i en smekk.

Hva mer? Jeg må innrømme at jeg alltid har vært gæren etter gassballonger. En gang kjøpte jeg tre stykker til et utdrikningslag, og for å være ærlig ble dette ganske dyrt, til tross for at de bare varer i noen dager. Derfor: Jeg vil ikke legge noen føringer, men hva med om alle dere Dagblad-lesere like godt kjøper aksjer i Balloon Company, for deretter å kjøpe det dere kommer over? Så tjener alle på det? Når jeg tenker meg om, er det mye større utvalg av gassballonger i USA.

Hei, hvorfor ikke legge hele feiringa til New York? Jeg vil ikke at noen av dere skal blakke dere, men jeg elsker The Big Apple, så det hadde vært topp om noen av dere overrasket meg med at hele sulamitten ble lagt dit. På toppen av Trump Tower, kanskje? Der har jeg aldri vært. Tipper det kan leies. Ikke noe er som å tømme kontoen for å vise sin kjærlighet. Frokost på senga er greit nok det, men hva med en ekte breakfast at Tiffany's? Når vi likevel er der. Også tar dere meg ordentlig på senga, når både Beyoncé, gamlefar Jay-Z og kanskje Justin Timberlake (han er så morsom!) popper opp av den 50 kvadratmeter store kaka oppe på rooftopterrassen. Bare et forslag.

Hvor mye penger du skal overføre til meg? Det er viktig at du gir det du synes er riktig, men ikke mindre enn et innskudd på BSU-kontoen til barna dine. Ingen maksgrense, for å si det sånn. Jeg har ennå ikke fått inn noen bidrag, men regner med at dere gir så det svir. Velkommen skal dere være til et helt vanlig spleiselag.

Jeg mistenker at noen av Dagbladets lesere kanskje lurer på hva jeg egentlig mener med denne teksten. Jo, det skal jeg fortelle deg. Den gamle damen inni meg synes rett og slett at pengefokuset rundt kronprinsen vår er litt trist. Også er jeg bitte litt misunnelig. Privat feiring eller ei, vi leser om det i avisa. Kall meg gæren, kall meg naiv - men hva skjedde med «money can't buy you love»?

Helt til slutt, gratulerer med dagen igjen, Haakon Magnus. Jeg håper 50-årsdagen blir gratis. Og at alle er invitert. Hipp hipp hurra!

Hilsen Else.

ELSE KÅSS FURUSETH. Foto: Åse Holte / Dagbladet
ELSE KÅSS FURUSETH. Foto: Åse Holte / Dagbladet Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.