<cutline_leadin>PLUTSELIG OMSORG: </cutline_leadin>Ti år gamle Jojo (Rick Lens) får omsorg for en forlatt fugleunge i «Kråkeungen».
<cutline_leadin>PLUTSELIG OMSORG: </cutline_leadin>Ti år gamle Jojo (Rick Lens) får omsorg for en forlatt fugleunge i «Kråkeungen».Vis mer

Det falleferdige redet

«Kråkeungen» er en empatisk kunstfilm om vonde barnefølelser.

FILM: Ingen skal beskylde «Kråkeungen», en prisvinnende nederlandsk barnefilm med norsk dubbing, for å undervurdere sitt barnlige kjernepublikum. Det er snakk om noe så sjeldent som en slags kunstfilm for barn, en emosjonell reise som tar opp store spørsmål om sorg og sinne. Resultatet har høye ambisjoner, store kvaliteter, men også det snev av selvhøytidelig dveling og intense nærbilder som også kan skjemme lignende voksenfilmer.

Brå omsorg
Jojo (Rick Lens) bor sammen med faren i et glissent hus der oppvasken blir stående urørt på benken og klær tilsynelatende vaskes etter innfallsmetoden.

Musikermoren er ikke til stede, ifølge Jojo er hun på turné, og selv tilbringer han dagene med å henge rundt i skogen, når han ikke er på vannpolotrening. En kråkeunge som har falt ut av redet vekker et brått omsorgsinstinkt i tiåringen, og kampen med faren for å få beholde den nye vennen er i gang.

«Kråkeungen» er overbevisende og innsiktsfull i skildringen av en plaget gutt som ikke ennå har erfaring eller instinkter når det gjelder å få utløp for vanskelige følelser, og av omsorgspersoner som ikke skjønner hva som skjer med ham, og ikke vet hvordan de skal takle de plutselige utbruddene av aggresjon eller omsorg.

Historien følger en del av en lang prosess, tatt med små guttesteg, mot forsoning og større nærhet.

Tålmodighetsprøve
Rick Lens har et åpent og uttrykksfullt ansikt, i den grad at regissør Boudewijn Koole er i overkant fascinert av det. Knapt noe kan skje i «Kråkeungen» uten at kamera henger i seige sekunder ved Lens, for at følelsen han utstråler, virkelig skal synke inn. Det kan være noe av en tålmodighetsprøve, for voksne seere og ikke minst for barna deres.

Den som ikke begynner å skyfle for mye på seg i kinosetet i møte med langsomheten, kan komme til å sette pris på alvoret og empatien i «Kråkeungen».

Og kanskje kan barn som har vært gjennom noe vanskelig, kjenne på at de ikke er alene.