«Det fantes ikke noe ærligere menneske enn Joachim»

Joachim Nielsen var en av Oslo-rockens ærligste og mest elskede personligheter gjennom halvannet tiår. Samtidig kjempet han en evig kamp mot sine rusproblemer, en kamp han til slutt tapte.

Det var en av Musikk-Norges dårligst bevarte hemmeligheter. Jokke drakk, og han drakk mye. De siste årene blandet han alkohol med tyngre narkotiske stoffer. I sitt siste intervju med Dagbladet i fjor vår fortalte han om livet sitt på usminka vis:

- Jeg har brent lyset i begge ender. Jeg har tenkt på døden. Men fant ut at jeg bare måtte bremse opp, fortalte Jokke. Etter ni måneders behandling på Tyrili-institusjonen Frankmotunet gikk det likevel galt.

De ansatte i Tyrilistiftelsen mottok dødsbudskapet med stor sorg tirsdag kveld.

- Han hadde fått et bedre liv, var på vei opp. Han slet seg gjennom oppholdet hos oss, men kom seg opp på beina. Derfor er dette et forferdelig sjokk for oss alle, sier leder av Tyrilistiftelsen, Ulf Jansen.

Miljøet rundt Jokke samlet seg i går ettermiddag i kontorene til S2 Records i Torggata i Oslo sentrum. Da var det et snaut døgn siden de mottok nyheten om at vennen - rockpoeten og live-legenden Joachim Nielsen - var funnet død.

Folkelig rockehelt

Jokke var kultsangeren fra Oslos undergrunnsmiljø som ble folkelig rockehelt, Spellemannprisvinner og som tre ganger mottok gullplate.

Joachim vokste opp på Ulsrud på Oslos østkant sammen med sin tegnende storebror Christopher. Foreldrene er billedkunster John David Nielsen og dramaturg på Nationaltheatret, nå avdøde Mette Sofie Nielsen.

Lars Lillo-Stenberg husker Jokke helt tilbake fra tenårene.

- Han gikk på forsøksgym, og slik havna vi på endel av de samme festene. Via felles venner og bekjente pleide vi også å havne på filmklubben på Victoria kino hver lørdag. Etterhvert kom det fram at han skrev sanger, som meg. Joachim var en pønka visesanger, men til å begynne med var det kompisen hans, Lars, som framførte sangene hans på fester og slikt, erindrer Lillo-Stenberg.

- Sleng oppi kroner

Raga Rockers-sjef Michael Krohn husker sommeren da Jokke og kompisen Lars dukka opp som gatesangere på Karl Johan.

- Jeg husker Jokkes kommentar:

«sleng oppi kroner, folkens. Vi står ikke her for moro skyld!»

I 1982 dannet han Jokke & Valentinerne. Fire år seinere kom debutalbumet «Alt kan repareres» på den lille plateetiketten Veps. Låter som «Hvis jeg var deg», «Øl», «Action» og «Nederlag» skaffet Jokke både kultstatus og respekt.

- Jokke var en stor poet og en av Norges største urbanromantikere. Og i det han skrev var han nærmere innpå livet enn de fleste, kommenterer litteraturanmelder Terje Thorsen.

Utover på 80-tallet befestet Jokke & Valentinere sine posisjon som det viktigste nye rockebandet ved siden av DumDum Boys, deLillos og Raga Rockere.

«Ei sjappe med alkohol og det var det» sang Jokke i teksten til «To fulle menn» fra '87-albumet «Et hundeliv». Studentene begynte å oppdage Valentinerne, og dyrkingen av Jokke som den store rølperockeren var i gang.

- Klassisk alkoholiker

I 1992 mottok Jokke Spellemannprisen for «Frelst». Jokke var synlig full da han mottok prisen.

- Jeg hadde en følelse av at Jokke ikke likte seg selv som edru. Det er fryktelig leit å tenke på. For han var et godt og intelligent menneske. Og han hadde en utrolig god observeringsevne i tekstene sine, understreker Lillo-Stenberg.

I 96 gikk Jokke solo. Etterhvert ble gitarist Petter Baarli, bassist Jørgen Wang og trommis Runar «Kula» Johannessen hans nye, faste band. Midt på 90-tallet skjedde det også noe med Jokkes rusvaner.

- Det var børsten - alkoholen - som var trusselen, for grensene over til tyngre stoffer ble etterhvert flytende, forteller platedirektør Terje Engen.

- Jokke var en klassisk alkoholiker som gikk over på heroin, forklarer trommeslager Johannessen. Under innspillingen av fjorårets «Billig lykke»-album, var Jokke svært sliten.
«Du har havna her på egenhånd, helt uten assistanse. Du har løpt din egen maraton på sprit, dop og piller.»
sang han i en av tekstene på plata.

- Turneen vi hadde i fjor var helt absurd. Vi levde med døden på de fleste konsertene. Vi spilte utsolgte konserter for 400 folk som ropte at Jokke var konge. En halvtime etterpå kunne han ligge i en blodpøl bak scenen etter å ha forsøkt å sette et skudd, forteller «Kula». Han og Baarli beskriver Jokke som kompromissløs selv i de verste periodene.

- Det hendte at formen hans var så dårlig at han ikke kunne gå. Vi fikk dratt ham ned på legevakta og stabla han på beina før vi dro av gårde for å spille. Han var opphengt i at det ikke kunne bli kunst før det ble lidelse. Da han først kom på scenen leverte han alltid varene, sier de.

Størst siden Prøysen

I januar i fjor fikk Engen og bransjekollega Lage Fosheim Jokke inn i Tyrilisystemet. Ifølge vennene taklet han avvenningen tilsynelatende bra. Jokke ga uttrykk for at han var motivert og at han så lyst på framtida. Problemet var permene.

- Han fiksa det ikke og gikk på flere sprekker, forklarer «Kula».

- Han klarte aldri livet etter heroinen, sier Engen.

Da Jokke kom til Oslo mandag, så han bedre ut enn på lenge. Optimismen var tilbake, Silence Studio i Sverige var booket til 27. november og fem låter lå fiks ferdig på demotape. Likevel advarte Baarli sin venn.

- Du må passe på å ikke sprekke, nå, Joachim, sa jeg til han.

Tirsdag morgen ble Joachim Nielsen funnet død. Hans nære musikkvenner sørger.

- Joachim er et av de skikkeligste menneskene jeg har kjent. Det var utrolig vondt å få en telefon seint tirsdag ettermiddag som fortalte at han er død, sier Terje Engen.

- Det fantes ikke noe ærligere menneske enn Joachim, sier «Kula» Johannessen.

- Han var den beste norske tekstforfatteren siden Alf Prøysen, mener Petter Baarli.

Joachim Nielsen etterlater seg ingen barn, men en bror, en far og en kjæreste og samboer gjennom mange år.

SØRGENDE ROCKERE: - Det er for jævlig at Joachim er borte, sier Jokkes band The Tourettes. Fra venstre platedirektør Terje Engen, Gitarist Petter Baarli, trommis Runar 'Kula' Johannessen og bassist Jørgen Wang.