AVSLAG: Fredag forrige uke ble det kjent at Farida ikke får komme tilbake til Norge likevel. Jenta og hennes foreldre ble sendt tilbake til Afghanistan i 2015, etter at hun og mora fikk opphold i 2011. Foto: Privat
AVSLAG: Fredag forrige uke ble det kjent at Farida ikke får komme tilbake til Norge likevel. Jenta og hennes foreldre ble sendt tilbake til Afghanistan i 2015, etter at hun og mora fikk opphold i 2011. Foto: PrivatVis mer

Farida-saken:

Det Farida-saken egentlig dreier seg om

UNEs vedtak i Farida-saken utfordrer maktfordelingsprinsippet.

Meninger

Den såkalte Farida-saken dreier seg nå om tiltroen til vårt demokratiske og maktkonstitusjonelle system. Om få dager er det 17. mai, og vi går ut i gatene for å feire vårt demokrati og våre helter fra Eidsvollsforsamlingen i 1814.

Vi feirer vår stats suverene maktfordelingsprinsipp, med de tre institusjonene: Den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Systemet som går ut på å la makt stanse makt for å unngå maktmisbruk.

Vi er stolte av å bo i et land med en konstitusjon som sikrer dette.

Med Farida-saken slår denne idyllen sprekker. Domstolene har behandlet utsendelsesvedtaket i tre rettsinstanser med samme resultat: UNE har gjort feil.

Når UNE nå har fattet et nytt vedtak, med samme resultat, så er dette intet mindre enn forakt for domstolene og forakt for vår konstitusjon. Det er vanskelig å se at UNEs nye vedtak forholder seg til dommene. Vedtaket framstår som et nytt vedtak basert på mer eller mindre tilfeldige premisser. Dette strider med vår rettsoppfatning og river ned vår tillit til forvaltningsapparatet.

Det er vanskelig å forstå at dette er i tråd med våre menneskerettighetsforpliktelser og barnekonvensjonen.

Våre folkevalgte gir insentiver gjennom lover og forskrifter. Dette gjelder på prinsipielt grunnlag og ikke enkeltsaker. Men prinsipielle saker starter gjerne som enkeltsaker.

Denne enkeltsaken omhandler Farida, mor og far. Men den representerer noe prinsipielt. Prinsipielt i at den er en av få lignende saker som er dratt gjennom hele rettssystemet. Prinsipiell i at selv om sårbare enkeltmennesker vinner mot staten, så taper de likevel.

De taper mot et vesen som framstår som en stat i staten, som ser bort fra hvordan makt forsøker å regulere makt og som utøver maktmisbruk. Stikk i strid med vår konstitusjons prinsipper. Våre folkevalgte må foreta en lovendring som lar rettferdigheten seire. På prinsipielt grunnlag, gjennom denne enkeltsaken.

I august begynner det 8.-klassinger på ungdomsskoler over hele landet. Blant disse er Faridas klassekamerater.

I løpet av ungdomsskolen skal de ha opplæring i etikk og moral, læren om rett og galt. De skal ha historieopplæring, opplæring om hvordan grunnloven ble til. De skal også ha opplæring i samfunnskunnskap. Opplæring i blant annet maktfordelingsprinsippet.

Hjelp oss med å gi denne opplæringen troverdighet!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook