Det farlige muslimhatet

Terroren på New Zealand var utløst av en type rasisme som vokser, også i Norge. Forstår statsministeren det?

KONTAKT? New Zealand-terroristen sier selv han er medlem av det gjenfødte Knights Templar, 22. juli-terroristens påståtte organisasjon. Terrants manifest likner også det vår hjemlige massemorder etterlot seg. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KONTAKT? New Zealand-terroristen sier selv han er medlem av det gjenfødte Knights Templar, 22. juli-terroristens påståtte organisasjon. Terrants manifest likner også det vår hjemlige massemorder etterlot seg. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer
Kommentar

«Dessverre ble jeg nødt til å slette statusen jeg la ut om den grusomme terroren som rammet New Zealand i natt. Det var fordi jeg ikke fikk slettet hatefulle meldinger, selv om vi forsøkte.» Statsminister Erna Solbergs Facebook-post fredag kveld var resignert i tonen, og sterk i oppfordringen som fulgte.

Den skal vi komme tilbake til. Først: den statusen som ble slettet hadde også et problematisk element. Solberg skrev et velment og tydelig innlegg som tok avstand fra terroren. Men hun kalte den et angrep på innvandrere og flyktninger. For å forstå og motarbeide denne typen ekstremisme, må vi anerkjenne at dette terrorangrepet nettopp ikke var et angrep på all innvandring. Dette var et målrettet angrep på muslimer.

50 mennesker mistet livet, da høyreekstreme Brenton Tarrant gikk til angrep på to moskeer i byen Christchurch på New Zealand fredag. Terroristen sier selv han er medlem av det gjenfødte Knights Templar, 22. juli-terroristens påståtte organisasjon. Terrant hevder han fikk godkjennelse fra Anders Behring Breiviks ridderbrødre før attentatet, og terroristens manifest likner også det vår hjemlige massemorder etterlot seg.

Kanskje har han hatt kontakt med Breivik, kanskje ikke. Moderne terrororganisering gjør direkte samtale unødvendig. På samme måte som IS gjør i sin propaganda, publiserte Breivik detaljerte oppskrifter på hvordan man kan utføre terror i Knights Templars navn. Og på samme måte som jihadister kan utføre terror og så påberope seg tilknytning, kan Tarrant gjøre det samme.

Islamofobi og muslimhat er i Norge mest tydelig i de såkalte «alternative mediene», bloggene som mener pressen er for lite kritisk til islam. I både artikler og i kommentarfeltene på Document.no, Rights.no og Resett.no var reaksjonene på terroren i stor grad at massakrene var en naturlig konsekvens av en kulturkrig.

«Sivilisasjonenes sammenstøt; kollisjonen mellom et ureformert islam og samfunn basert på reformasjon og opplysningstid, er vår tids svøpe» skrev Hege Storhaug på Rights.no. «Uunngåelig», skrev Document på redaksjonell plass. «Sammenstøtet er over oss.»

Og som Rune Berglund Steen påpekte i en kronikk på Dagbladets nettsider fredag: Diskusjonen hos Document ble raskt dominert av Peder «Fjordman» Nøstvold Jensen, ideen om muslimers iboende voldelighet og påstander som at «Muslimer har drevet krig mot Europa i snart 1400 år».

Høyre-nestleder Jan Tore Sanner sa til Dagbladet i går at han blir kvalm av å lese kommentarfeltene, og håper politiet vil undersøke om de kan være i strid med norsk lov. Det er et ønske det er lett å støtte.

Fordommer mot muslimer er utbredt i Norge. Religionskritikk er ikke rasisme, men kombinasjonen generalisering og diskriminering av kulturelle grupper er det.

HL-senterets holdningsundersøkelse i 2017 viste at 39 av 100 nordmenn mener «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur», og 30 prosent mener at «Muslimer ønsker å ta over Europa». De høye tallene til tross, dette er ikke en økning: I 2011 var det faktisk enda flere som ønsket å holde sosial avstand til muslimer.

Det er derimot grunn til å tro at det er en økning i de mest radikale uttrykkene for islamofobi. I årevis har det blitt diskutert om den antimuslimske retorikken i kommentarfelt generelt og i de såkalte alternative mediene spesielt, er blitt verre enn Anders Behring Breiviks i sitt manifest.

Nå har NRK Satirisk påvist at det er sant.

De siste månedene har redaksjonen brukt en fiktiv karakter, Jan Atlas Johansen, for å bevise at «det som ble oppfattet som radikalt hatefulle meninger i 2011 nå er blitt dagligdags i den politiske samtalen i Norge». De vil vise at språkbruken og innholdet i Anders Behring Breiviks manifest framstår moderat på visse nettsteder i dag. Derfor har de oversatt manifestet til nynorsk og sendt sitater som innlegg til ulike debattsider og kommentarfelt.

For åtte år siden var opinionen sjokkert over Breiviks formuleringer. Slik er det ikke lenger.

Jan A. Johansen er blitt refusert av både undertegnede og debattredaktørene i Klassekampen og Aftenposten. Samtlige av de 39 innleggene «han» har sendt Resett er derimot publisert uten endringer. Men det verste med disse kommentarfeltene er ikke det «Johansen» skriver. Det er at det han skriver, hentet direkte fra Breiviks manifest, er langt fra de verste kommentarene hos Resett.

Moderatorene slipper daglig gjennom kommentarer som indirekte støtter vold som en uunngåelig konsekvens av antall muslimer i vestlige land, som stempler meningsmotstandere som landsforrædere og som anerkjenner massemordere som motstandsfolk.

Dette er livsfarlig retorikk. Jihadistene og de såkalte «kontrajihadistene» avhenger av hverandre og næres av hatefulle ytringer på begge sider. Jeg forstår godt Jan Tore Sanners fysiske reaksjon.

Men når statsministeren skal ta avstand fra dette, trår hun skeivt igjen.

«Jeg aksepterer ikke at muslimer kalles terrorister, at vanlige folk som vil ha en strengere innvandringspolitikk blir kalt rasister eller at homofile, skeive og lesbiske henges ut. Hold opp», skriver hun. Det er lett å være enig i alt Solberg skriver. Men disse tingene har altså lite med hverandre å gjøre.

Solberg er mange ganger blitt kritisert for å legitimere høyrepopulisme. Å si at «vanlige folk som vil ha en strengere innvandringspolitikk blir kalt rasister» er å adoptere høyrepopulistenes begrepsbruk.

Et stort flertall nordmenn er for en streng innvandringspolitikk, men det er heldigvis et mindretall som er og kalles rasister. Det var rasisme som var problemet denne gang. For statsministeren anerkjenner vel at det er nettopp det vi ser i Resetts kommentarfelt?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.