Det feite folket

Det er sultepidemi i Afrika. Resten av oss er feitinger.

KOST I BALANSE, sier Fedon - og får hysteriske spark fra Wenche Frølich og bakerieier Eddie Eidsvåg. Wenche Frølich er i ferd med å skrive seg inn i historien som Norges mest kverulantiske ernæringsrådgiver. Etter hennes gjentatte og dårlig skjulte forsøk på å henge ut indremedisiner Fedon Lindberg som svindler, er det på tide å ta for seg hennes eget prosjekt. Nemlig Brødet. Frølich, forfatteren av boka «Brød», ei bakekokebok hvor 90 prosent av oppskriftene er hvitt brød, til frokost, lunsj, middag og kvelds. Frølich, som har mottatt Norske Bakeres Hederspris, og som selv har sittet i Statens Ernæringsråd og bidratt med å utforme kostholdsanbefalinger til det norske folk. Frølichs posisjon er truet, og derfor blir hun og hennes kolleger angstbiterske og usaklige. Grekeren Lindberg har formidlet banebrytende og internasjonalt anerkjente forskningsresultater til lille Norge. Han er verken den første eller den eneste som har gått ut og advart mot den gamle kostholdspyramiden. Men han er den første som har hatt suksess med det i Norge. Og all suksess må mistenkeliggjøres i landet Jante.

UAVHENGIGE kostholdseksperter og ernæringsrådgivere går nå ut og innrømmer at flere og flere får livsstilssykdommer som stadig forverres.

Vi snakker ikke her om bare nordmenn eller amerikanere.

Førstegenerasjons innvandrere til Vesten har for lengst blitt syke av diabetes, hjerte-karsykdommer og overvekt. Dette er hovedårsaken til for tidlige dødsfall i denne gruppa. Innvandrerkvinner fra Asia får alvorlig trøbbel med overgangen til et kosthold med mer ferdigbehandlet mat, som brød, hvit ris, hvitt mel og raffinert sukker.

Den godeste Fedon er utdannet i USA, landet som har forsket aller mest på årsaker til fedme over hele verden. Han kommer til Norge med informasjon som er internasjonalt anerkjent.

DET ER IKKE BARE kjendiser i Norge som er overbevist: Hollywood-stjerner, indiske modeller, søramerikanske divaer og australske popsangere. Alle har stått fram og fortalt hvordan de har mistet kiloene og fått naturlig vekt etter å ha kuttet i forbruket av nan, maispannekaker, pommes frites og risotto. Hvis det så er tilfelle, slik kostholdseksperter hevder, at vi er i ferd med å nå smertegrensen for fedme her i landet, da trenger folk informasjon. I USA kan leger og kvakksalvere forsyne offentligheten med så mye kommersiell info og diettprodukter de bare vil, så lenge de opplyser om at bruken skjer på eget ansvar. Men landet har begynt å skjønne at deres egen konsumkultur har tatt livet av mange flere enn det en krig mot Irak vil gjøre. Der behandles fedme som en større trussel, og fettfrykten er større enn noensinne. Da jeg var i New York i fjor sommer, ble jeg overrasket over at kampen mot fedme var mer overveldende i mediejungelen enn kampen mot terror.

OVERVEKT ER IKKE bare et resultat av lite mosjon og mye mat, men også av utbredt uvitenhet om kosthold og ernæring. Norsk drikkekultur tar livet av flere enn fattigdom og sult gjør i Norge, fordi vi har begynt å drikke «kontinentalt» på ukedagene i tillegg til helgefylla.

Og hvem hadde ansvaret for å gi oss informasjon om at melkefett ikke er så sunt? Jo, nettopp ernæringsmafiaen, som faktisk anbefalte melk til norske småbarn i 50-åra selv i den perioden da de visste at den inneholdt det radioaktive stoffet strontium-90.

DE FLESTE SOM angriper Fedons suksess, er like bakstreverske som de som kaster seg over pornoen som djevelens verk. Istedenfor å fordømme Fedon kunne man muligens spørre etter årsakene til alvorlige livsstilssykdommer som først og fremst rammer folk med dårlig råd og lite kunnskaper om hva de putter i seg.

Fedon-bølgen er et tegn på et kostholdsskifte som måtte komme. Det han gjennomgår nå, er reinspikket desperasjon fra en ernæringsmafia som ser sin egen dominans slå sprekker. Og i jantelovens ånd bruker de alle midler og hersketeknikker. Lindberg opplever nå det samme som Dr. Semmelweis. Eller for den saks skyld Jan Boklöv, den svenske skihopperen som plutselig fant ut at han ville hoppe med spredte ski.

Han ble latterliggjort og mobbet til de grader, og i tillegg mente autoritetene at det han drev med var farlig og dessuten stygt.

Tre år seinere hoppet alle som ham.

<B>Shabana Rehman</B>