LEGGER NED FORSKNINGSMILJØ: De som har vært utsatt for vold og traumatiske hendelser trenger mer enn handlingsplaner, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
LEGGER NED FORSKNINGSMILJØ: De som har vært utsatt for vold og traumatiske hendelser trenger mer enn handlingsplaner, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: NKVTS

Det finnes allerede eksempler på at tverrfaglige forskningsmiljøer forvitrer når de blir en del av Folkehelseinstituttet

Hva vil regjeringen med forskningen på vold og traumer?

Meninger

Regjeringen skal om kort tid ta stilling til et forslag om å innlemme Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i Folkehelseinstituttet (FHI). Innlemmes NKVTS i FHI, betyr det at et robust forskningsmiljø på vold- og traumefeltet nedlegges.

Vår visjon er «et bedre liv for berørte av vold og traumer». De som har vært utsatt for vold og traumatiske hendelser trenger mer enn handlingsplaner: de trenger et sterkt, tverrfaglig og uavhengig forskningsmiljø som sikrer kunnskapsbaserte tiltak. Legges NKVTS ned som et uavhengig tverrfaglig kunnskapssenter fragmenteres og svekkes forskningen på vold- og traumefeltet.

NKVTS er synlig og tett på praksisfeltet i arbeidet med vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, katastrofer, terror og flyktninghelse. Regjeringen er i Jeløyaplattformen tydelig i sin på satsning på vold og traumatisk stress. Blir vi en del av FHI vil det i realiteten bety en reversering av den satsningen regjeringen har gjort på dette feltet og det forskningsmiljøet som er bygd opp over 14 år.

Det å legge et frittstående nasjonalt kunnskapssenter inn under forvaltningsorganet FHI, kan være et uttrykk for et ønske om en sterkere styring fra regjeringens side. Sett fra helseforvaltningens ståsted kan det også sees som en fornuftig løsning som antas vil gi gevinster rent administrativt.

Som forskere er vi imidlertid bekymret for den uavhengige forskningens kår i et forvaltningsorgan. Prinsippet om en armlengdes avstand fra oppdragsgiver til forskning svekkes. Blir NKVTS en del av FHI betyr det redusert faglig integritet, synlighet og fleksibilitet og i realiteten en nedleggelse av det tverrfaglige nasjonale kunnskaps- og kompetansemiljøet på vold- og traumefeltet.

Vår forskning viser at en stor del av befolkningen har vært utsatt for vold eller andre traumatiske hendelser. Konsekvensene og omkostningene både på individ- og samfunnsnivå er store. Regjeringen har igangsatt handlingsplaner på tvers av departementer og sektorer. For å lykkes med oppfølgingen av disse planene trenger man et tverrfaglig miljø der samfunnsvitenskapelig perspektiv i kombinasjon med helsebasert forskning gir et helhetlig bilde av samfunnsutfordringer og løsninger.

Denne måten å samarbeide på gir et 360-graders perspektiv på vold og traumer som tar utgangspunkt i de som er utsatt og de som utøver, hvordan volden som rammer i barndommen også har konsekvenser for livet som voksen, hvordan vold og traumer har konsekvenser både psykologisk og medisinsk. Det påvirker både jobb, skole, sosiale relasjoner og livskvalitet. Forskning om vold og traumer handler altså om mer enn helse.

Forskningen ved NKVTS har en tilnærming til vold og traumer som er forankret i et bredt sammensatt fagmiljø av forskere med bakgrunn fra kriminologi, antropologi, sosiologi, kjønnsforskning, psykologi, pedagogikk, helsefag og medisin. Vi mener det er en reell fare for at dette tverrfaglige perspektivet vil forsvinne ved en innlemmelse i FHI. Ikke bare vil den samfunnsfaglige forskningen bli svekket, men også helseforskningen vil kunne lide i prioriteringen mellom alle andre tema innenfor fysisk og psykisk helse som FHI har i sitt mandat.

I tillegg er vi av den oppfatning at viktige deler av vårt samfunnsoppdrag, som formidling av forskningsbasert kunnskap og implementering av kunnskapen i tjenestene, vil få dårligere kår.

NKVTS har også oppgaver og ansvar knyttet til flere handlings- og opptrappingsplaner på vold- og traumefeltet. Forskningen etter tsunamien i 2004 ga oss kunnskap om hvordan samfunnet bør følge opp berørte av katastrofer. Det gjorde at vi kunne bidra med et solid kunnskapsgrunnlag for myndighetenes oppfølging av de berørte etter 22. juli.

Våre studier av hva som er virksom behandling for traumatiserte barn og unge har ført til at det over hele landet implementeres og tilbys en virksom, evidensbasert behandlingsmetode til traumeutsatte barn. Vår brede kunnskap om vold i nære relasjoner kommer hele fagfeltet og de berørte til nytte gjennom tilrettelagt formidling.

Vold- og traumefeltet er et spisset forskningsfelt som krever flerfaglig og tverrsektoriell tilnærming for å levere ny kunnskap og gode løsninger til praksisfeltet. Det finnes allerede eksempler på at tverrfaglige forskningsmiljøer forvitrer når de blir en del av FHI, som Statens institutt for rusmiddelforskning og Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse.

En innlemmelse av NKVTS i FHI harmonerer dårlig med regjeringens satsning på vold og traumer.